Jeg har tenkt enormt mye i det siste. Ikke det, jeg tenker som regel en god del over livet, men i det siste har det tatt seg opp ett hakk. Jeg har en tendens til å skylde på Neptun som for tiden er i konjunksjon (altså rett på samme grad) på min Merkur i Fisk. De som har fulgt med her på nettet og skribleriene mine, merker kanskje min merkuriale natur, nysgjerrig og glad i formidling. Merkur er THE planet i horoskopet mitt, så denne transitten blir spennende.

Men tilbake til tenkeriene mine. Herforleden var min datter så uheldig å slå seg i pannen og måtte inn på legevakten og sy to sting. Da vi kom hjem på ettermiddagen og barna hadde lagt seg, slo jeg opp horoskopet. Jeg visste det måtte være enten Mars eller Uranus på aksene og kanskje særlig på descendanten, siden da min datter er født med Uranus rett på det punktet og veldig nøyaktig. Jeg har alltid vært litt bekymret for akkurat den Uranus plasseringen med tanke på ulykker. Om man slår opp horoskopene på f.eks flyuluykker, bilulykker og andre uhell, finner man gjerne Uranus på en av aksene. Og jeg tok ikke feil, Uranus var akkurat på descendanten da hun slo seg (descendanten er motsatt av ascendant, som er horisonten. Det kalles en akse og er veldig viktig i astrologisk tolkning). Ikke bare det, Pluto var på IC, den nordlige aksen og Saturn på ascendanten, den østlige. Og i tillegg, Pluto er i opposisjon til hennes Måne i Kreps og Uranus i kvadrat til hennes Merkur i Kreps. Så planeter pluss transitter var synkroniserte. Ble mye astrologi her, men dere forstår kanskje bildet.

Hm. Hvis da Uranus var på descendanten, gjaldt ikke det hele Bergen? Jo, det gjorde det. Og det er her de små finesser kommer inn. I min datters horoskop aktiverte aksen+planetene hennes eget horoskop. Det var unikt for henne og evnt de andre som hadde de samme gradene i zodiaken bebodd av planeter. Men det var hennes Merkur, hvis kvalitet kan rangerere fra mental klarhet til mentalt stress og stress fra omgivelsene. Hun hadde blitt bedt om å rydde opp tegnesakene før jeg kom. Det var på tampen av dagen og jeg er sikker på at hun hadde drøyd og drøyd, kjenner jeg denne krepsejenta rett. Jeg kan absolutt se for meg hvordan stemningen i barnehagen var.

Men la oss si at dette skjedde med noen andre som hadde akkurat det samme horoskopet. Det kan hende at vedkommende slo fingeren, (det vil altså være snakk om en treåring) eller lærte noe om å roe seg ned på en annen måte. Det finnes uendelig med situasjoner man kan få ut av blandingen Uranus+ Merkur. Alle arketyper er mulitvalente; dvs de uttrykker seg gjennom ett helt spekter. Generelt kan man si at det på en eller annen måte er lett å overstimulere vedkommende som har Uranus i transitt til Merkur, da de to går rett på nervesystemet. Kanskje er man i en ny situasjon hvor man må orientere seg på nytt og det er mange nye sanseinntrykk. Det kan være noe med søsken (Merkur) eller nærmiljø (Merkur) som forandrer seg plutselig (Uranus) og som på en eller annen måte overstimulerer nervesystemet.

Jeg hadde ikke tenkt på at hun hadde denne transitten før hun slo seg. Jeg er ikke den type astrolog som driver og fintenker på mine egne eller andres transitter og bekymrer meg over at månen er her eller der, men etter at hun slo seg og jeg så transittene, så har jeg blitt bevisst noe i henne som jeg har observert den siste måneden. Hun har vært nokså vill av seg. Vært overalt. Høøøøyt opp..Jeg har tenkt at det har noe med alderen hennes å gjøre og det er nok riktig. Allikevel tror jeg hun fikk seg en liten lekse i å ta det med ro etter å ha slått seg i planeten.

Hvorfor skal man være bevisst disse planetene da? Er det ikke bare til besvær? En venn av meg mistet nettopp sin mann, han fikk diagnosen i februar og var borte i mai. Hun sa noe veldig fint noe etterpå.” Der hvor man ikke kan gjøre noe med det allikevel, er det kanskje greit å ikke vite; da kunne vi nyte den tiden før diagnosen uten å hele tiden være fokusert på døden. “

Men der hvor man kan gjøre noe, er det greit å vite. Og det er litt det samme prinsippet som kommer inn i astrologi. Gjennom astrologi kan man ikke vite alt, man kan se noe tendenser, trender, potensialer. Vi forsøker å kartlegge individet. Hvilke valg som blir gjort er vanskeligere å si, og valg du tar idag kan endre noe i morgen. Å bli bevisst kan endre noe på hvilke valg man tar, hvor effektivt man tar valg og generelt få oss til å forstå hvordan vi kan være kreative med livet .

Så hvordan kan jeg bruke den forståelsen på min datter? Vel, jeg kan ha det i bakhodet at hun trenger ikke at vi kaster parafin på bålet og girer opp stemningen og at jeg kan forsøke å være med på å roe ned før det går galt. Hun er høyt og lavt for tiden og jeg ser med en gang når hun er kommet opp i ett såpass høyt gir at hun vil få problemer med å gire ned igjen. Mindre tv (uranus stimulering igjen), mer bøker. Alle i huset kan roe ned littegranne, det vil også hjelpe til. Men jeg har ingen kontroll over hva som skjer i barnehagen. Kanskje ble de oppmerksomme på akkurat dette mønsteret de også og vil intuitivt følge bedre med, det ville være en logisk slutning.

Jeg kan heller ikke gå og bekymre meg for at det vil skje noe igjen. Da misbruker jeg astrologiens hjerte. Vi lærer så lenge vi lever og kanskje måtte hun gjennom dette her, min vakre lille Lisa..Jeg tror hun er litt klokere og har skjønt litt mer hva det går i. Vi satser på det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jadda. Da var den siste av de tre ytre planeter (Pluto, Uranus og Neptun) over i ett nytt tegn. I 2008 gikk Pluto inn i Steinbukken, Uranus gikk inn i Væren i 2011 og nå altså, 4 april, gikk Neptun inn i Fisk. Det som er spesielt med disse overgangene er at de ytre planeter går veldig langsomt og beskriver skift som påvirker hele grunnstrukturen i samfunnet. At disse tre da har bestemt seg for å skifte tegn innenfor denne relativt korte tidsperioden er nokså unikt. Og særlig interessant blir det med tanke på 2012-hypen som de aller fleste har registret på en eller annen måte. Jeg husker jeg så på disse aspektene en gang tilbake i 2006 og undret meg hvordan livet ville være etter at de tre ytre hadde skiftet tegn. Det har overgått all forventning. Mayanen snakker om “unity consciousness” og akkurat der ser vi ut til å være nokså synkronisert med Maya-indianerenes versjon av skapelsen, da Neptun i Fisk er nettopp “unity consciousness”. Hva betyr det da?

Jeg har blogget nok om Neptun tidligere til at den nysgjerrige leser lett kan lete seg frem til flere artikler om denne flotte, blå planeten langt der ute, men bare for å relatere det til begrepet jeg nevner ovenfor, så ta en titt på planeten. Den ser ut som ett stort hav. Ikke avbrutt av noen øyer, fjell, daler. Det er ingen separasjon. Alt er ett. I shamanistisk astrologi (ur-astrologi) var ren observasjon av himmelen det som ga grunnlaget for tolkning. Stjernene speilet noe man kunne finne inne i oss selv. Vi opplevde å leve i ett med naturen rundt oss. Livet var synkronisert med en dypere puls, en puls som ga en opplevelse av forbindelse, og demred også mening. Dette var før Neptun var oppdaget, men det betyr ikke at den ikke var der allikevel, selv om den eksisterte utenfor menneskets oppfattelse, også kaldt det ubevisste.

Neptun ble altså oppdaget 23 september 1846 i Berlin, ett par år før den faktisk skulle inn i Fisk igjen, der hvor den er nå. Den tidsepoken som etterfulgte ingressen, ble kalt for Romantikken, en motreaksjon til industrialiseringen og renessansen’s opplyste alder, hvor mennesket hadde oppnådd store vitenskapelige fremskritt.

Nesten slik opplever vi det nå, etter at Neptun har tilbragt store deler av 2000-tallet i Vannmannen, tegnet for vitenskap. (til alle de som er skeptikere, studer historie, og ha astrologibøkene ved siden av deg,  registrer data og se for deg selv) I den perioden har vi fått datateknologi overalt, vi er online på bussen, i flyet, hjemme, på jobb, før vi står opp av sengen. Vi har dippedutter til alt, og vi har tilgang på all informasjon (nesten) vi kan drømme om. Med Neptun i Vannmannen har vi funnet våre folk, vår “tribe”, ikke bare i livet, men også på nettet. Takker være de sosiale medier ser vi nå ut til å dekke våre sosiale behov uten å måtte flytte på oss eller gå ut av huset. Men selv om det er effektivt, så vil nok også føle at vi på den måten har kommet bort ifra naturen. Neptun er naturen i sin rå form. Vi vil tilbake til naturen.

Så hva er neste skritt? Er det den Romantiske Era på nytt. Jeg ligger og lytter med øret mot bakken og det jeg hører er neste kapittel. Jeg ser kunstnerene som vil oppstå i denne perioden, kunst vi ikke har sett før. Musikk vi aldri trodde ville bli laget. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg. De globale grupperingene vil også finne sin vei tilbake til den globale familien. Det sosiale medier har lært oss er at det er ett utrolig viktig verktøy for demokratisering av verden. Og alle individer som ønsker å leve i frihet er for demokrati. De eneste som ikke liker demokrati er despoter, diktatorer, hjernevaskere , de hjernevaskede og psykopater (jeg har sikkert glemt noen). De liker ikke demokrati, for det betyr mindre penger på konto til dem. .

Min store helt er den lille mauren i “A bug’s life” når han står opp mot Hopper, psykopat gresshoppen ( You let one ant stand up to us, then they all might stand up! Those puny little ants outnumber us a hundred to one and if they ever figure that out there goes our way of life! It’s not about food, it’s about keeping those ants in line. That’s why we’re going back! ) Internett gir oss mulighet til å oppleve at selv om vi kommer fra forksjellige kulturer, har forskjellig religion eller hudfarge (osvosv), så har vi stort sett alle ønske om å få leve livet i fred og fordragelighet og gi hverandre plass. Krisene livet sender oss rett ut, særlig de globale, er med på å åpne oss opp til en spirituel virkelighet og strekke oss mot en sannhet Neptun viser oss; og som Neal Donald Walsch forklarer meget elegant (litt mixmash av språk idag, ja): “As the new spirituality begins to become the pervasive spirituality of the planet, we’ll find that we have abandoned our philosophy of contradictions in which we say we’re all one but continue to try to win.”

Folk vil kanskje beholde sine religioner og kanskje til og med søke tilbake til mer konservative religioner etter å ha shoppet fritt litt buddhisme ispedd en dose vestlig-vridd taosime med ett hint av paganisme. Hvorfor gå over bekken etter vann liksom. Kanskje vi alle skjønner at mesteparten av den religion vi har blitt presentert, er dypt forvrengt og misforstått, og at det er vi mennesket som har projisert over sin frykt på den reisen veien til det opplyste er. Slik den utmerkede religionsforskeren Karen Armstrong forklarte etter å ha gått mange runder i sin søken etter det transcendale, så var det bare en ting som forente de ulike religioner i verden, en kvalitet de hadde felles. Det var medfølelse. Det var porten til “himmelen”, til det transcendale og frie sinn. Medfølelse krever bare en ting, og det er forståelse for andres verdier, andres opplevelse, andres liv. Medfølelse aksepterer ulikhet og ser ikke problemet med mangfold. Medfølelse handler om at ett menneske kan se inn i hjertet til en annen person og se sin bror eller søster. Så hvis det er alle religioners dype sannhet, at medfølelse er veien til frigjørelse, så vil Neptun i Fisk ta oss dit, til den enkle, universelle sannhet bakenfor alle ordene. Forbi smerten og dens avhengighet til lidelse, forbi negativitet og oppvekst som har gjort oss fordømmende ovenfor andres livsstil eller livssyn. Enkelt og greit, forbi alle illusjoner.

Det er en tid for å praktisere de spirituelle idealer i hverdagen, det har vi skjønt for lenge siden, Pluto i Steinbukk krever modenhet og integritet fra oss og Neptun nå inn i Fisk vil elegant inspirere oss til å leve medfølelse ut i hverdagslivet. Det vil i løpet av litt tid gi frihet fra aggresjon, frustrasjon, fra lidelse og fra alt vi opplever tar oss ut av fred. Alt det som separerer oss.

Nå er det altså ikke slik at det betyr at man skal godta alt, legge seg flat ved minste kritikk, aldri si ifra og bare være snill. Det er ren naivitet eller masokisme. Det er en mening med konflikt. Akkurat lik kroppen, forsøke samfunnet eller mennesket  å kvitte seg med parasitter, de som stjeler energi fra andre. Og slik må vi fremdeles være selv om vi spaserer rundt med ett åpent hjerte. Uranus er i Vær og symboliserer transisjonen fra usikkerhet rundt bruk av vilje til bevisst handling, til grensesetting og dermed til produktivitet. Man er ikke i harmoni med sannhet om man lever ett uproduktivt liv. Produktivitet betyr bla at man innser at jobben er aldri ferdig, man må opprettholde, skape, rense, forbedre, eliminere, bygge på og konstant være våken for at livet skal fungere. Vi må lytte.

I denne perioden, fra nå og frem til 2025, hvor da Neptun er i Fisk, blir det såpass mye stimulans av denne energien at det er viktig å holde immunforsvaret oppe og gå, ikke fråtse i stimulanter som kaffe og sukker, sove nok og meditere. Har du aldri meditert før, er dette tiden til å sette deg ned. For den som har følt at kontakten har vært litt borte-vekk i det siste, er kanalene nå åpne for fulle sluser og inspirasjon kommer som klasebomber. Det kan nok bli litt i overkant for mye for den som allerede er senstiv og de som ikke enda har sett sitt lys i tunnelen, er det nok dessverre også ekstra enkelt å fyke inn i tåken av meningsløshet som oppstår når mennesket ikke enda kjenner sin plass. Det kan gi grobunn til økte narkotikaproblemer og andre flukt-mekanismer, så for dere som har unge og kanskje litt frustrerte nesten-voksne i huset, hold ett litt ekstra øye med de i, ihvertfall nå i begynnelsen, hvor disse energiene enda er ferske og ikke helt integrerte. Det beste er å inspirere til kunst, til spiritualitet (den praktiske -ikke glamoriserte versjonen, ikke føleri-versjonen hvor fantasi og virkelighet smører seg inn i hverandre og skaper forvirring og frykt) , til ett enklere liv uten så mye fokus på det materielle, til fordypning og selvdisiplin.

Fisken er tegnet for metning, det er det siste tegnet og representerer kuliminiasjon. Det er som i midten av Mars (Fiskens måned) og vinteren er nesten ferdig. Man er mett av vinter da. Slik vil alle de ting vi har skapt i samfunnet vårt komme til sitt metningspunkt. Nok er nok. Ut med alt vi ikke trenger og tilbake til ett liv hvor vi har tid til hverandre og ikke bare til tingene våres. Dippedutter vil forsvinne, internett vil ryke, alt vi tror vi trenger vil vi miste. Og så står vi nakne igjen. Slik vi ble født og slik vi skal dø. Uten de ekstra lagene med tanker, mønstre og annet snadder vi har blitt kondisjonert til å tro at vi trenger eller er. Og da begynner lotusen å åpne seg.

Velkommen til Mirakelet Livet.

(Merknad; 2011-12 markerer overgangen fra Vannmann til Fisk for Neptun. Den gikk inn i Fisk 4 april og vil går tilbake til Vannmannen i begynnelsen av august. Endelig ingress inn i Fisk er 4 februar 2012. Den 29´graden i Vannmannen blir i sabianske symboler omtalt som “the degree of unity consciousness..Enda ett eksempel på livets eleganse og kunsteriske touch)

(Merknad 2: jeg holder kurs i medisinsk astrologi i månedskifte april-mai i Bergen og kurs om Neptun første helgen i Juni på Unity i Oslo. Ta kontakt på sol.with@yahoo.com for mer informasjon)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jepp enda en Merkur retrograd begynte i går og vil vare de kommende tre uker , slik den gjør tre ganger i året.. Og denne under innflytelse av Saturn-Jupiter opposisjonen. Samtidig er da altså Merkur hersker av sydnoden og Eris er kraftig inne i bildet, siden den da er i Værens tegn og ALT foregår i Væren for tiden.

Så hva betyr det i praksis? Det er jo lett å falle av i svingene når man prater astrologisk. Du kan lese mye om Merkur retrograd og hva det egentlig er for noe andre steder på nettet, så jeg vil helle fokusere på betydningen.

Merkur, vår kapasistet til å oppfatte livet; gjør at vi etterhvert danner mentale mønstre for hvordan vi tror det skal være og hva som er normalt. Vi begynner å få forventninger til hvordan ett system skal fungere, at internett skal alltid være der, at alle våre rutiner skal være de de var i går. Men livet er ikke slik. Det finnes de dager hvor alt galt som kan skje, skjer. Bilen punkterer, internett ryker, post forsvinner, beskjeder misforståes. Det har blitt definert som “Murphy’s Law”. Den store x-faktoren livet har i ermet. DET er Merkur retrograd. Det betyr ikke at alt galt som kan skje, vil skje. Men det betyr at vi må innse at vi har relativ kontroll på våre omgivelser og at vi kan profitere stort av å forstå hvorfor vi har de forventninger til livet vi har. Kanskje kan vi tilogmed lære å ta det litt mer med ro og ikke gjør som alle andre forventer hele tiden.

Siden denne Merkur perioden har relasjoner til Sydnoden og Eris, så ligger det mye sosial forandring i kortene. Tvillingen har med mote å gjøre, med know-how og street-smart. Med forståelse av hva samfunnet forventer av en. Tvillingene er supergode til å lese omgivelsene og forstå sosiale dynamikker. Dette kan gå så langt, at man aldri er seg selv og at det kan utvikle seg sosial angst. Eris er en klasebomber av dimensjoner og finner seg ikke i å bli pilt på nesen eller truet med utestengelse om man ikke adlyder de sosiale normer. Folk prater for å danne sosiale relasjoner, skape allianser, være trygge. Eris gir blaffen i slikt og går sine egne veier, vel vitende om at man kan regne med å ikke få invitasjon til den neste festen. Kanskje vil man ikke på den allikevel, da Eris beskriver transformasjonen av sosial status og avhengighet folk kan ha til det. Å følge mote er ikke alltid å være seg selv. Jupiter-Saturn sier; vær en leder i ditt eget liv.

Så denne Merkur retrograd handler om å høy grad om å omfavne egne verdier, ikke følge normer eller godta at folk misbruker kommunikasjon med å stå og prate og si ingenting.

Gjennom nordnoden i Skytt skal vi lære å sjokkere litt, være autentiske og lytte til egen intuisjon..

Nyt reisen og i tilfelle du opplever en Murphy’s law dag light, se om det er holdningene dine som er det egentlige problemet og om dagen endrer karakter om du klarer å gi slipp på “måtte, skulle, ville” …

Merkur retrograd er å flyte, surfe på bølgene, tillate kaos fra tid til annen. Fly som en ørn over trivialitetene. Den som står på landjorden ser ikke skogen for bare trær .Ørner ser at snart er landskapet under den annerledes..

Jeg er ikke så mye innom VGB-bloggen mer, mest fordi jeg har begynt å bruke en litt mer tidseffektiv løsning, Facebook. Du er hjertelig velkommen til å følge meg der.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg feirer at nodene har gått inn i Tvilling-Skytt etter halvannet år i Kreps-Steinbukk. Vi går med andre ord litt lysere, lettere og mer inspirerte tider i møte. Kreps-Steinbukk, den nodeperioden vi har nå lagt bak oss,  har vært virkelig modning, vi har alle sammen tatt ett kvantesprang til å bli voksne, selvstendige og kloke vesener og nå kan vi sammen nyte det å dele den kunnskapen med hverandre. Stikke nesen frem og si høyt “Ja, jeg tror faktisk på astrologi. Eller snarere, jeg har erfart at det virker!” Og stå integrert og med substans selv om vi beveger oss utenfor komfortzonen.

Polariteten Tvilling-Skytt handler om logikk (Tvilling) vs Intuisjon (Skytten), om å være bevisst omgivelsene (Tvillingen) og samtidig være tro mot seg selv (Skytten) Det kan igjen føre til mange forskjellige situasjoner, hvor vi må utforde oss selv til å bli sterkere rent kunnskapsmessig, hvilket betyr at vi vil dra nytte av å åpne oss opp til andres meninger og vurdere hvilke fordommer vi har som står i veien for at vi kan se verden i ett litt større og sannere perspektiv. Fordommer, rasisme og selvrettferdighet tilhører Skyttens mørkere side og vi har alle en eller annen fordom vi med fordel kunne ha kvittet oss med. Baktaling og sosiale spill er mørkesiden til Tvillingen og stressfulle sosiale relasjoner kan være enormt destruktivt for individet. I sin essens dreier disse her to seg om brobygging og forståelse for mangfold, noe som virker vanskelig for menneskeheten. Jeg ser for meg en spennende tid hvor vi alle får se hva vi skaper av fordommer og konflikt og potensielt sett kan vi endre endel sosiale mønstre de neste  halvannet år denne konfigurasjonen er inne.

I den sammenheng synes jeg en astrologiworkshop med fokus på forhold passer bra inn, og det kurset tar jeg altså med meg til Oslo kommende helg. Det er fremdeles en 3-4 plasser igjen, så om du har lyst, har du lov.

Man sier at forutinntatthet er alle forholds store fiende og er det noen mennesker som virkelig trigger deg, er det uten tvil ett aspekt i ditt eget horoskop som kommer under stress fra ytre aspekt, trigget av nettopp det mennesket. Det kreative aspektet av astrologi dreier seg om at man ser disse mønstrene og kan dermed jobbe mer bevisst i slike situasjoner, istedenfor å bli dratt inn i drama som kan vise seg å være mer destruktivt enn konstruktivt.

Jeg går gjennom hvert tegns måte å relatere på, samt stressfulle og harmoniske aspekter mellom mennesker. Forhold er så essensielt for oss mennesker og det finnes knapt en arena som er mer lærerik enn forhold.

Litt forkunnskap om astrologi er en absolutt fordel.

Så om du er interessert, ta kontakt på sol@sol-with.com. Kurset går fra 11-17 lørdag og søndag på Unity i Oslo.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg blir jo aldri lei av å skrive om Neptun, hver gang den kommer inn i aspekt så blir jeg fylt opp med en utrolig inspirasjon og det er nesten så jeg blir rent ekstatisk av de opplevelser og intuisjoner som triller inn. Solen er konjunkt Neptun idag og i morgen kl.09 så er Månen i opposisjon til de begge, altså fullmåne.

Neptun er snart i ferd med å forlate Vannmannen og gå inn i Fisk igjen for første gang siden 1847, ett år etter at den ble oppdaget.  Vi astrologer studerer sykluser og historie og slik kan man se hvilken energi som utfolder seg i hvilken syklus. Når Neptun da kommer hjem igjen er det en helt annen verden enn den man hadde for ca 165 år siden da den sist var i Fisk. Som alt annet, så er ikke en sirkel den samme som den forrige selv om de går i samme spor. Tiden gjør sin jobb og idag er verden ett sted hvor 7 milliarder sjeler hver dag legger seg til å sove, for så å stå opp igjen dagen etterpå. Da jeg var liten var det bare 4 milliarder her. Det går fort når man kommer opp i store tall. Og vi vet at snart er det enda flere her. Og selv om vi har plass til alle, kommer det til å kreve noe av hver og en av oss.

Med Neptun i Fisk kommer det til å bli snakket om “think globally, act locally” hele tiden. Vi må dele. Selv om vi ikke har lyst.

Neptun er sannhet. Sannhet er ikke ønsketenkning. Sannhet er behov. Sannhet taler ganske klart og direkte til den som ikke har filter, ett filter som hele tiden oversetter virkelighet til ønsker, virkelighet til illusjon. “Det var ikke det jeg sa!” Hvorfor er det slik at vi hører det vi vil høre og ikke ser det mest opplagte, det som ligger rett foran nesen på oss? Hva er det som får oss på avveie?

“Sate hitam satyam” er et begrep innen indisk filosofi og det betyr veien til den ultimate sannhet. “Sat” eller “Satyam” betyr sannhet. Ren sannhet. Ikke ødelagt av religion, kondisjonering, begjær eller frykt. Det er det som er rett foran deg. Og satya ber oss om å være sanne her og nå, til våre både våre begrensninger og muligheter. Satya er å handle riktig. Å være intuitiv og la den intuisjonen lede an. Å være sannferdig, så når man bli spurt om noe, lyver man ikke. Å leve i harmoni med Satya betyr at man i praksis er i harmoni med sannheten i ens egen liv og ut ifra det, åpner porten til paradis seg, paradis som en indre tilstand.

Så når da Neptun går inn i Fisk, vil det bli mer eller mindre umulig å lyve for seg selv. Det kan jo ha en oppvåkenende effekt på folk. Tenk deg så mye du måtte si enten ja til eller nei til om du var sannferdig. ”Jo jeg har lyst til å studere og ikke jobbe i denne jobben mer.” Eller; “Nei, du får gjøre det selv” osv osv. Tenk selv hvor enormt stort potensiale for enda mer selvrettferdighet blir her også: “Jeg vil sove til fire, jeg er født b-menneske, det er min sannhet”. Sannferdighet handler ikke om egoets begjær, men om det å finne ett liv som fungerer. Lever man i harmoni med sannhet, er man funksjonell og skapende, ikke passiv og oppgitt.

Denne våren blir spennende; ikke bare går Neptun inn i Fisk 4 april, men Chiron har allerede beveget seg inn i Fiskens farvann. Og Uranus har under en måned igjen i Fisk. Det er nok mange som opplever at menneskeheten er i en form for krise og at det er viktig at vi handler. Med Neptun i Fisk som minner oss om vår felles skjebne og at vi alle er under en himmel, samt Uranus i Vær, hvor “action speaks louder than words” altså handling bak ordene, ser vi frem til en vår med større kapasitet for fremskritt enn vi har sett på lenge. Jeg tror på menneskene og jeg tror at når vi bare åpner opp hjertet og begynner å lytte til det også, vil vi atter en gang komme i balanse med naturen og verden rundt oss.

Som en tribute til Neptun i Fisk setter jeg opp en Neptun workshop i Oslo i Juni og det er en perfekt anledning til å gå inn i denne arketypen og bli mer bevisst disse energien i tiden vi har foran oss. Ta kontakt på sol@sol-with.com om du er interessert i informasjon.

Ha en fantastisk fullmåne og la deg inspirere av de tanker og intuisjoner du får oppleve.

Jeg legger ved en aktuelle link til noe av det som har opptatt meg i det siste.

Astrology service for bedre forståelse av astrologi, startet pga den store hypen rundt det 13 tegnet.

Bildene er av Spencer Tunick, min absolutte favoritt, også en Neptun-dude.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vel blåst. Det var litt av en tur. For de som ikke har fått med seg at jeg har vært på Hawaii og holdt foredrag, benytter jeg meg av anledningen til atter en gang skryte av denne herlige turen. Selv om jeg må dra verden rundt for å få anledning til å snakke om astrologi, er det så verdt det. Norge er ikke akkurat en oase når det gjelder astrologi, vi har konferanser her i landet også, men det har visst ikke vært så enkelt å mobilisere interesse. Så enten gjør astrologer her til lands for lite for å promotere god astrologi eller så bruker de for mye av sin energi på å skrive om soltegnbasert-astrologi og vil promotere astrologi den veien. Alle som kan litt om det vet at astrologi basert på soltegn (Fisken, Vannmann etc) ikke er nok for å få frem den sanne dybden astrologi har. Soltegn-astrologi blir dermed tvunget inn i en banal form, som igjen gjør at deti er noe man leser, men ikke tror på. Og det gjør også at de fleste tror astrologi er spådom. Det kan være det, men stort sett så handler det å få ett horoskop stilt om å forstå ens potensiale, se det kreative aspektet av alt en har i sitt liv og dermed bevege seg ut av begrensninger en lever under. Det gir dermed vekst. Indre vekst som igjen gir ytre vekst. Trenger man spådom da?

Så var den denne astronomen da. Parke Kunkle. Dere har vel fått med dere den største “nyheten” innen astronomi dette året, og det er at astrologi ikke virker fordi det finnes 13 tegn. Skjønner forvirringen dette skaper og jeg skal spise hatten min at Kunkle ikke ville ha tatt meg alvorlig om jeg sa at jeg var astrolog. Og det på tross av at min kunnskap om astronomi er langt over gjennomsnittet (noe som vanligvis gjør vitenskapsmenn i godt humør). Vi var en tur på Mauna Kea da vi var på Hawaii, og Mauna Kea er ett gigantisk observatorie som ligger på 4200 m.o.h. Litt lenger ned var det ett besøks-senter og vi fikk glede oss over å se på Jupiter i teleskop. Fantastisk. En stund etter kom en astronom (ish) guide med en gruppe turister og de  fikk høre om stjernehimmelen. Og vi lyttet på. Uten at de visste at vi var astrologer. Og for å si det sånn, de var ikke så glade i astrologer de heller. Det var noe skadefryd i latteren til han ene, som om han sa “jeg som er så intelligent, og de som er såååå dumme”.Samme vibb du finner i kommentarfeltet til Dagbladet og deres videreformidling av denne “nyheten“, som ikke er en nyhet i det hele tatt. Folk uttaler seg om astrologi uten å ha studert det, og det er ikke holdbart. Vi har lett for å ha fordommer mot det man ikke vet noenting om.

Akkurat det at astrologi ikke er i samsvar med nåtidens astronomiske bilde er noe alle astrologer vet. Det er ikke noe man prøver å holde skjult. Skulle man ha fulgt tegnene slik de er på himmelen, slik antroposofene gjør i sin så-kalender, så ville vært tegn ha vart i ulik tid og ikke i ca.30 dager slik de idag gjør. Man har delt opp himmelen slik man har sett den fra jorden, det er en symbolsk zodiak. Og de tegn som har fått plass i zodiaken (blant alle de stjernekonstellasjoner som finnes der ute) er de som har hatt betydning for de som først satt ord på de tolv tegn. De beskriver året og sesongene, og de er mest sannsynlig oppstått rundt de fire stjerne som beskriver de fire retninger: Regulus i Løven, Aldebaran i Tyren, Formalhaut i Fisken og Antares i Skorpion. Det var ett forsøk på å danne ett klart og enkelt kart over himmelen.

Vestlige astrologer bruker den tropiske zodiak, som , slik det beskrives i Dagbladets artikkel, ikke lenger er i samsvar med de himmelske stjernebilder. Pga av jorden er tiltet på en 23 graders vinkel, og dermed spinner omtrent som en snurrebass, så endrer det himmelske nord seg (og syd) og det kalles presesjon. Det gjør at den tropiske zodiak og stjernebildene kommer ut av sync, idag er den forskjellen på 23-4 grader. Så om du er Fisk født med Solen 13 grader Fisk, så vil den sideriske plasseringen av Solen din være 20 grader Vannmann. En indisk astrolog ville sagt du var Vannmann, siden de følger den sideriske zodiak. Astrologer vet dette. Nyhetene oppfører seg om vi ikke vet det.

Så vil jo da vitenskapsmannen forstå hvorfor astrologer kan si at man er født inn i ett tegn, når man da ikke er det. Vel  det er her vitenskapsinteresserte faller av, de er slett ikke villig til å følge tankegangen, og det kan jeg forstå, det er slett ikke så enkelt. Men for ett modig sinn er det nokså logisk. Først må man forstå ett par ting om ikke-dualisme, Jungs oppfatning av synkronisitet og menneskets forbindelse til kosmos, slik kan man forstå den tropiske zodiak. Det er en evig skapelse prosess hvor man egentlig ikke kan si hva kom først, høna eller egget. Vi har skapt mye av astrologien, men vi er også skapt av noe annet, noe har inspiritert oss. Og det er den virkeligheten astrologi opererer i. Det er det egentlig hele debatten handler om, for nei, det lar seg ikke bevise. Man kan ikke måle og veie bevissthet. Man kan forske på astrologi gjennom virkning og effekt, gjennom teori, noe det gjøres mer og mer av. Men ikke gjennom matematiske formler. Psykologer sliter fremdeles med å få anerkjennelse av vitenskapsmenn som KUN tror på det mekaniske univers. Som tror at det å tro at du har en sjel er det samme som å tro at Gud er en mann i himmelen med skjegg. Så kommer de med sin nedlatenhet og sin arroganse og spytter på alt som ikke lar seg forklare i formler. Det virker som om de bruker kun den ene delen av hjernen sin.

Og uten at jeg er noe videre imponert , trekker man frem Derren Brown og sier at astrologi har med Cold Reading og det som kalles Barnum og Forer-effekten å gjøre. Begge disse metodene som nok er fryktelig enkle å bruke, er  alt for simplistiske og overfladiske til at en astrologisk terapeut kan komme seg unna med dem. Om jeg hadde sittet på mitt kontor og lest opp av en slik liste hva en person er eller ikke er, så er ikke det astrologi. Det viser egentlig bare at Derren Brown m.fl ikke aner hva astrologisk rådgivning dreier seg om og enda en gang har astrologi blitt forhåndsdømt fordi det gjøres slett jobb i å rette opp misforståelser rundt hva astrologi egentlig er.

Litt av problemet mennesket idag står ovenfor er  at vitenskap og ånd delte seg opp en gang etter renessansen. Det moderne mennesket ble født. Og det moderne mennesket hadde ingen forbindelse til naturen på ett dypere plan. Dermed ender man opp i en teknisk avansert verden som ikke har respekt for den naturen som skapte oss i utgangspunktet. Vi sprøyter bikubene våre fulle av gift og tror det vil drepe sykdommene til biene, når alt det gjør er å drepe biene. Vi gjør det samme med våre egne kropper.

Og det er nettopp denne mentaliteten Det Moderne Mennesket applauderer.

Naturen gjør som den vil. Om vi ikke endrer holdning , spytter den oss ut snart.

Så til alle dere som blir latterliggjort av  ignorante wanna-be-smart-asses som ikke har sett to sekunder på sitt eget indre eller lest noe som kan likne seriøs astrologi, ikke la dere lure. Det er Saturn på sitt værste som er på ferde. Saturn slukte sine egne barn i frykt for at de skulle bli sterkere enn han. Saturn kastrerte sin egen far fordi han selv en gang ville ha frihet, og siden han da en gang hadde ønsket både makten og friheten fra sin egen far, fryktet han det samme skulle skje med han selv en gang. Han fikk beholde makten helt til hans sønn Jupiter skar seg ut av magen hans og slapp seg selv og sine søsken fri.. . Og han tok over herredømme fra sin far. Karma kalles det. Så “in karma we trust”.

Ha en nydelig dag folkens.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg må først si at jeg har i det siste gått rundt og savnet bloggen, dette har vært en hektisk høst og flott er det, men jeg får absolutt glede å sitte slik og fintenke over livet og se inn i det speilet astrologi er. Det er utrolig kjekt å få dele det. Og det er veldig fint å få tilbakemeldinger om hvordan det hjelper å kunne litt astrologi i hverdagen. Jeg vet hvorfor jeg elsker astrologi og det å få dele denne underlige og eldgamle kunnskapen er utrolig kjekt.

Men, nå over til det jeg egentlig skulle fortelle : Mars har gått inn i Steinbukken og denne helgen ser ut til å bli en av de mest intense vi har hatt på lenge. Don’t worry! Noe jeg ofte møter når folk får høre at den eller den planeten går inn i en eller annen fase: ” Er det farlig?” — “-blir det vanskelig?”.  Det rare er at man kan ikke si at det ikke kommer til å bli vanskelig. Fakta er at mye i livet er vanskelig. Sånn er det bare. Regningene er store, strømprisene er fryktelige, munnene som skal mettes er mange og en føler at det aldri finnes noe hvile. Det kan være tungt. Men det kan like gjerne være fantastisk.

Steinbukken reflekterer på ett plan det livet krever av deg som voksen person. De behov du må dekke som ikke er dine egne. Ansvaret du har for å komme på jobb opplagt og klar til å yte for noe som er større en deg. Steinbukken er samfunnet og måten samfunnet er regulert på . På ett indre plan er Steinbukken den indre struktur, mentale og emosjonelle mønster. Steinbukken og dens motpol, Kreps, handler om trygghet. Den utmerkede astrologen Rose Marcus har sagt om de; “Steinbukken bygger mur for å holde ting ute, Krepsen bygger mur for å holde ting inne”. Derfor er begge tegn motstandsdyktige til forandring. Og om vi skal ta det tilbake til Steinbukken og samfunnet, ser man at paradigmene de forskjellige kulturer hviler på , har like mye motstand mot forandring . Vi vil ha ren luft, men samtidig må vi jo kjøre bil.

Vi er alle endel av det kapitalistiske samfunnet vi har bygget opp, med rike på den ene siden og fattige på den andre. Paradigmet er oss. Vi har projisert ut tanken om “survival of the fittest” helt siden vi skapte dette samfunnet. Og biologisk har det også vært sånn, før fikk de femten barn og syv vokste opp til å bli over førti.

Men paradigmet har kommet helt ut av balanse og ført oss inn i ett økonomisk system hvor det å være sterkest er viktigst. Hvis ikke faller du utenfor. Uten innflytelse, muligheter eller makt. Derfor er også Steinbukken assosiert med maktmisbruk og opportunisme. Med kynisme og til og med sadisme. Jadda. Det er skyggen til Steinbukken, akkurat som alle andre tegn har en skygge. (I rettferdighetens navn, dessuten kjenner jeg så mange Steinbukker )

De Steinbukker som graviterer mot en mer spirituel orientering, vil nok heller gjøre synge som Annie Lennox, Steinbukkenkvinnen over alle, i “Ghost in My Machine” fra 2007; ” Come and take this pain away-come set my spirit free- I have seen too much, I know to much, I have heard to much, I feel too much, there is a ghost in my machine”

Slik er altså Steinbukken både en nødvendighet til å samarbeide med samfunnet, samtidig som den også reflekterer på ett nivå behovet for å korrigere det som ikke er i harmoni med sannhet, slik Annie Lennox lengter etter når hun synger om åndens frigjørelse. Å måtte slippe å være så enormt fanget i bør-må-har ikke noe valg-tankegangen.

Så hva skjer da når Mars går inn Steinbukken for oss alle? Og spesielt siden den går inn og legger seg pent ved siden av Pluto i en ukes tid fremover. Pluto i Steinbukk viser oss gang på gang på gang at den som misbruker sin makt, faller. Før eller siden. Det ser vi spesielt i nyhetsbildet, med Wikileaks, China, USA og ikke minst, den norske nobelkomite. Maktbalanser rystes ved grunnen. USA har avslørt sin fascistiske side. Og det er helt umulig å vite om noen i det hele tatt forteller sannheten. Alle ser ut til å være opportunister.

Når Mars kommer innom og gir energi til Pluto i Steinbukk, blir det bråk. Folk er sinte. Korrupsjon gjør folk sinte. Denne perioden vi er omtrent midtveis i markerer den store finalen for det stor-kvadratet i kardinale tegn som har preget 2010. Og det kuliminerer i sinne. Det har vært krig på internett. Bloggeren VamPus sa i går på NRK debatt at det var nødvendig å forstå hvorfor den krigen er der, fremfor å bli indignert fordi at den er der. Rebellene er fryktelig sinte for tiden. Og det er ikke uten grunn.

Noen mener sinne er en helt meningsløs følelse. Og det er en forferdelig følelse. De aller fleste er redde for den. Både i seg selv og i andre. De fleste liker ikke konfrontasjoner. Og i den spirituelle-New Age paradigme er sinne ihvertfall fælt. Hvorfor?

Barn viser det enkelt for oss. Skriker du til barnet ditt, så skriker det tilbake. Er du sint på barnet ditt, blir det sint på deg. (Før eller siden) Snakker du rolig til barnet, så roer barnet seg ned med en gang. Bare prøv. Derfor nytter det liksom ikke å bli sint. Selv Cecilie Brækhus sier at blir du sint-så har du tapt. Hun er bokser.

Men det er en følelse. HVorfor er den følelsen mindre attraktiv en f.eks å gråte. I alternative miljøer sier man gjerne “slipp det ut!” (undertekst: bare det ikke er sinne) I dag morges satt jeg med mine to barn ved frokostbordet og de begynte egentlig å såre hverandre ganske fort. “Nee-heei”….”Jooo-hooo”…Begge ble sinte.. Mødre og fedre sier ofte til barna sine “ikker gråt, ikke vær sint”. Hører man det lenge nok blir man ihvertfall sint. Min far, hissigproppen, elsker å la seg polariesere og blir stadig vekk sint. Da sier jeg, Vannmannen, “er det noe vits?”. Da blir han ihvertfall sint. Jeg nekter han å være sint mot det han opplever som urettferdig, ubalanser, idiotisk , hyklerisk og overfladisk. Problemet er at det for han da er absolutt alt. Alle er idioter. Da går man rundt og er sint hele tiden.

Følelser kan brukes helt feil. Noen smiler og er blide hele tiden fordi de er opportunister . Andre er sinte hele tiden fordi de er redde, noen gråter hele tiden fordi de vil ikke bli klandret for noe eller ikke tåler smerte. Alt til sin tid. Å bli sint er også å si ifra! Og når skal man det da? Når er nok nok? En moden, rasjonell person kan nok snakke seg gjennom uenighet og disharmoni. Men når man da har snakket om den samme tingen 100 ganger uten at det har skjedd noe forandring, da blir man sint til slutt. Og den som aldri viser sinne, viser også at du kan ta meg for gitt,  og om du gjør meg vondt, sniker jeg meg ut bakveien og du hører aldri mer fra meg.

Det motsatte er de som konstant bruker vold og trusler for å få viljen sin. Noen lever hele livet sitt i frykt for at andre skal bli sinte på dem, mens andre igjen går rundt og oppfører seg som bøller fordi de mener alle er idioter.

Ikke rart vi sliter med å uttrykke sinne da. Frihet fra sinne begynner med selvkontroll og evne til å tilgi.Helten slår ikke tilbake. Men han eller hun kan forsvare seg under angrep. Og det skal man også. Hvis ikke kan man ende opp som ett offer : Annie Lennox sier på samme skiven; “behind the victim, behind the trouble, are all the things you didn’t express”

I vår del av verden, hvor vi er kjent for å være mer passiv aggressive, kommer problemene opp i overflaten når man da drikker (og det gjøres det mye av) eller gjennom subtil manipulasjon. Det viser manglende selv-kontroll og svakhet å vise sinne. Og om man tar den helt over i et (liksom)- ikke-dualstisk perspektiv , har man ingenting å være sint på . Du er alt du har rundt deg på en eller annen måte. Idiotisk. Slike tankemønstre kan være skadelige før man er klar for dem. De kan enkelt føre til fortrengning og dårlig samvittighet for den minste lille ting. Og at man aldri sier ifra, i frykt for å begå en feil.

Mars kan være en spirituel kriger. Absolutt. Man setter grenser for ignoranse, tilgir seg selv og andre for å bli fanget i nettet fra tid til annen, og er modig nok til å ikke handle i frykt og dermed i begrensning.

En spirituel person dyrker ingen følelser, men uttrykker de som har satt seg, i ren nødvendighet. Til slutt er man kanskje forbi følelsenes svingninger. Den dagen du ikke har forventninger, vil du heller ikke bli sint. Forventer du fred og ro og ikke får det; da blir man sint. Forventer du at det skal være enkelt; og det ikke blir det , kan det føles urettferdig, og dermed  er også muligheten for å bli sint absolutt tilstede.

Personlig er jeg ett menneske som fremdeles lar meg friste av polariteter fra tid til annen. Jeg liker en god debatt, helst en jeg vinner P Jeg har masser av Mars i meg, og det er aktivisten. Om noen skulle ta fra meg ytringsfriheten, årets hotteste potet, så ville jeg kjempet med nebb og klør for å få den tilbake. Krig har ikke bare vært dårlig. Bare tenk om Hitler hadde fått ta over. Det hadde kanskje ikke vært så hyggelig.

Mars er det instinktet som får gutter til å leke krig. Skal de få lov til å leke det, eller skal man undertrykke det, fordi krig er stygt? Jeg bare spør. Er vi spirituelle eller er vi purister?

Merkur er i ferd med å gå retrograd i disse grader, så det kan jo tenkes at vi kommer til å endre forståelse av mye i den tiden vi har foran oss.

Ha en fin Mars-Pluto-Merkur tid. Tempoet blir høyt, lidenskapelig, kreativt og konstruktivt. Særlig om du tar det med ro, midt i stormen. Ikke bli stresset om ungene kriger eller noen knuser noe. Og er du allerede stresset, se om du ikke kan få litt tid bare for deg selv, en time holder.Faren for å skade seg er alltid tilstede der hvor stresset råder. Rygg og ledd er noe som ofte får svi når Mars er i Steinbukk, så skap rom gjennom pust.

Det er tiden for å være sterk, både for deg selv og andre. Og vise lederskap. I ditt eget liv. Dette er en tid vi kan bruke sinne konstrunktivt, til å dra oss selv ut av en offermentalitet som bare er en illusjon . Jeg har ihvertfall glød i motoren og ser frem til en kreativ helg. Nyt an!

Jeg henger ut på Facebook også, den oppdateres nesten daglig med litt astrodrypp og der er det også muligheter å stille spørsmål etc.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter at Mars har  hengt ut  to måneder i Skorpionen og dratt en hel haug av spøkelser ut av skapet, så er han da endelig i Skytt og har et helt annet fokus. Skytten er ett intuitivt tegn, derfor vil ogås Mars gjennom dette tegnet sette fyr på din intuisjon og dermed også ditt liv. For det er jo slik at skal man ta en avgjørelse til å skape noe nytt, så holder det ikke bare logikk, intuisjon må være med for at vi skal være i stand til å faktisk gå til skrittet av å gjøre noe. Du må føle det inne i deg. Kjenne det i magen din. Vite at det er sant. Og at det er det eneste ene riktige å gjøre. Da er det bare å tråkke ut i det ukjente. Med en slik intuitiv gave med deg på veien, vil skjær i sjøen og høye bølger ikke sette deg ut av kurs, men gi deg mot til å møte utfordringene.

Ingen utfordringer; null vekst. Skytten vet veldig godt akkurat dette. Og derfor er Skytten ofte å se i situasjoner hvor de gambler med tryggheten. Gjort riktig kan det gi utrolige resultater. Og med å gjøre det riktig, så mener jeg at intuisjon ikke blir kanalisert gjennom ett kondisjonert filter av diverse personlige preferanser. Sannhet er sannhet, det er ikke diskutabelt. Allikevl så diskuterer vi med den. Om du gir svaret til noen, og det er det svaret de vet er riktig, men ikke føler seg klar for å ta imot enda, så vil de skape tvil for seg selv, og ta en såkalt snarvei. Skytten er tegnet for selvrettferdige snarveier. Intuisjon som har gått seg bort i ego.

Det krever enormt mot å leve etter sannhet og for at vi skal få det motet, så må vi gjennom evolusjon av den emosjonelle kroppen, noe som primært foregår i Skorpionen.

Med Mars i Skytt kan du forvente at det blir overmot til tider. Energien er vill og levende. Det er ild på ild. Varmer godt i høstmørket. Men utfordringen ligger i å stabilisere denne kraftfulle pluggen. Ild på avveie i kropp og sjel skaper rastløshet og depresjon. Og frustrerte raseriutbrudd fordi man ikke har nok frihet eller mulighet.

En annen side av Mars i dette tegnet er ekstremisten. I det Mars trådde over til Skytt, var overskriftene preget av bomber og Hamas, hat mot vesten og henrettede muslimske jenter. Berlusconi,  havnet atter en gang på frontsiden  beskrevet som :”upassende, uegnet som statsminister”. Og en massedemostrasjon mot Tea Party ble holdt i Washington. Alle former for ideologiske og religiøse konflikter får litt ekstra juice denne to-måneders perioden Mars er i Skytt.

Grunnen til at Skytten er tegnet for rasisme er nettopp pga av intuisjon og abstrakt tanke som går gjennom det subjektive, emosjonelle. Skytten er tegnet for de sterke meninger og med Mars i dette farvannet så sier jeg bare; hold på tunga (avogtil)..

Det kan være forfriskende med litt ærlighet og store ord, men for mye av det kan skape unødvendige konflikter.

Jeg ser ihvertfall frem til en periode med heftige politiske debatter rundt middagsbordet..Det er jo litt forfriskende da…Så lenge humoren er på plass, vil det jo bare svinge…

Så rock’n'roll til dere alle..Og husk, legg korsfareren igjen hjemme.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har lenge hatt lyst til å skape ett forum for astrologi og en form for mine stadige astrologiske innfall som er litt mer tilgjengelig og umiddelbart enn en blogg. Derfor har jeg laget en facebookside. Der virker det som om folk har det lettere med å kommentere og delta sammen med andre som også er interessert i lese og lære astrologi.

Jeg vil selvfølgelig fortsette å blogge, dette stedet er min egen lille astrologiske oase og jeg drar hit for å slukke tørsten etter inspirasjon og kommunikasjon med noe som er forbi det fysiske.

Her er linken : http://www.facebook.com/astrologi

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vel, kan jo ikke si annet enn at vi legger bak oss noen intense uker og dager, med den heftige Mars-Venus i Skorpionen i bakgrunnen og diverse annet snadder som har passert oss. Astrologi er, og det kan ikke understrekes nok, ikke fatalistisk, selv om det er enkelt når man leser diverse tolkninger , å tro nettopp det. Jeg har ikke tall på alle de gangene folk kommer til meg og sukker oppgitt at nå har den og den planeten gått av skaftet og Merkur har gått retrograd og Mars er i opposisjon til alskens vanskelige planeter og om det er farlig eller må man passe på. Man har to måter å leve livet på. Enten som om alt er ett mirakel, eller som om ingenting er det (gammelt jungelord). Sagt med andre ord, så kan man kanskje si det sånn at enten går alt til helvete (det er bare spørsmål om tid) eller så er alt mulighet for kreativ vekst. Jeg opplever nok at folk er redde for sin egen skjebne og for livet og det kommer særlig frem i møtet med astrologi, den vitenskap som kan “se” alt som kommer til å skje i ett liv. Men heldigvis er ikke astrologien fatalistisk. Ser visst ut til at vi har noe vi skal ha sagt, selv om det kan storme heftig fra tid til annen.

På tross av dette, er det ikke til å stikke under en stol at vi er i symbiose med de store syklusene rundt oss enten vi vil det eller ikke. Og når det er sagt, skjønner jeg hvorfor folk sier de ikke liker Saturn eller hans sykluser, sikkert fordi han er kjent for å ta rollen som skyggen i det store spillet kalt “livet”. I Jungiansk psykologi er Skyggen ett begrep på det ubevisste sinn, bestående av undertrykte svakheter, instinkter eller følelser. Jung beskrev det slik; “alle har en skygge og dess mindre bevisst man er den, dess svartere og mer kompakt er den”. Høres kanskje ikke så oppløftene ut, særlig fordi vi har en tendens til å projisere ut vår skygge på omgivelsene. Ett perfekt eksempel på skyggepill er den hardbarkede rasisten som tar alt sitt sinne ut på det fremmede.Skyggen kan også være sår underveis i ens psykologiske utvikliing, hvor man senere bruker masse energi på å bevise at man er noe, nettopp fordi man har fått negativ oppmerksomhet eller blitt stoppet opp ett eller annet sted i ens utvikling, og innerst inne ikke tror man er god nok. Mulighetene er mange. Skyggen har mange ansikt.

Saturn har den effekt på oss at vi blir klar over vår skygge. Han markerer skillet mellom den synlige og den usynlige verden og på ett indre plan vil det da si mellom den bevisste og den ubevisste delen av psyken. Så disse dager, hvor Saturn er i kvadratur til Månens noder og Solen er i eksakt konjunksjon til den, vil kunne gi en indre vekst knyttet til ubevisste mønstre. Også kalt karma.

Og så er det den greien med Saturn som ofte kan være litt tung, nemlig at disse mønstre, de situasjoner som går igjen og igjen krever en korreksjon skal man kunne gå videre. Det kan oppleves som en test. Du blir satt på prøve og har en sjanse til å bevise om du er moden nok til å tåle presset. Evolusjon er ikke for smårollinger.

Ingenting er gratis med Saturn, man må gå veien. Og det er en mening med det. Frihet kan ikke stjeles eller fakes. Med nødvendig modning og evne til å ta riktige valg, så kommer den.

For noen er det helt greit å få ta en liten oppvask eller en annen form for karmisk rengjøring. Noen setter pris på det, fordi de vet innerst inne, at klarer man denne, klarer man mer. Andre derimot stritter imot og fortsetter å håpe i desperasjon på at noen andre skal ta ansvaret. Men selv den mest ignorante av oss vet at slik er det ikke. Kanskje derfor stritter de enda mer imot, akkurat slik et barn som ikke vil høre. Det tar tid å klare å se seg selv, skjer det for tidlig kan individed bli mer eller mindre traumatisert og ende opp med å være ekstremt fordømsfull ovenfor seg selv. Det krever ett åpent hjerte å leve ærlig.

Karma er ikke bare negativt, man har positivt karma, hvor man får lønn for strevet. I yoga har man noe som heter Karma Yoga, uselvisk tjeneste. Det er et genialt begrep, for når gjør du noensinne noe for andre uten å ha egosentriske motiv? Selv når det er gode, tilsynelatende uselviske gjerninger. Det er helt normalt, men vår evne til å gi uten å tenke på å få tilbake, uten å tenke på tid, uten å tenke på penger, cred eller andre former for belønning er en form form yogaøvelse. Sinnet tar seg en pause og vi er fri . I ett lite øyeblikk der, så er man forbi egoets stramme grep rundt bevisstheten.

I de fleste tilfeller, der hvor grensesetting er ett vanskelig tema, er en slik tankegang destruktiv. Før eller siden vil man føle urettferdighet og føle at man bør ha noe tilbake. Da er det din korreksjon. Tilbake til egoet. Og tilbake til å sette grenser. Vi kan være og er ofte programmert til å behage andre. Og det undertrykte egoet kan bli skyggen. Plutselig er man den som må leve med en superegoist i huset. Er en i ubalanse, vil den andre ta den andre siden. Saturn i Vekt handler om grenser og dualisme. Og om hvordan og hvorfor man setter grenser. Synes du det er vanskelig, vil du nå ha en gylden mulighet til å endre nettopp det.

Forhold er også en het potet i disse dager, da Venus og Mars, to planeter i naturlig opposisjon, står sammen i Skorpionen. Ikke nok med det, forholdsplaneten Venus går snart retrograd, altså tilbake over de samme gradene, om noen dager. Det kan føre til en redefinisjon av forhold. Urettferdighet ut av vinduet, tilbake til ærlighet og fokus på selvstendig handlekraft i etablerte forhold. Alle former for mønstre kan komme opp av skyggen og inn i lyset. Klarer du å ta ansvar for din skygge? Er det du som er livet ditt eller har du gitt bort skaperkraften til noen andre. Skylder du på andre, vil Saturn sporentreks arrestere deg. Det finnes bare en vei til mål og det er å ta på seg skoene og begynne å gå. Ingen fare om man bruker litt tid, så lenge man går.

For noen vil denne transitten manifestere seg som ett behov for å tilgi en selv, mye fordi man ser at man gjør en feil. Situasjoner kan oppstå hvor instinktet tar over og ødelegger for det fine idealet man helst skulle etterlevd. Kanskje vil man se sitt eget indre troll springe frem. La det bare springe, man sier jo at troll sprekker i sollys. Så det er sikkert bare godt for deg. Vær bare litt ydmyk  og nysgjerrig for hva livet prøver å fortelle deg og ikke gå rett i fellen av å straffe deg selv fordi du ble overrasket og ikke klarte å holde kontrollen. Livet er livet og ydmykelsene kan stå i kø om man er særdeles selvhøytidelig, det ser nemlig ut som om Universet har en stor dose humor. Og avogtil er det bare å gjøre en ting. Å le.

Sol-Saturn aspektet kan sette fokus på alt som har med barn og ansvar å gjøre også, konflikter på indre og ytre plan kan dukke opp. Ingen vil noensinne gjøre alt riktig og særlig ikke med egne barn. Det kan være tøft å se seg selv i speilet og anerkjenne at man kanskje har gjort feil. Mars og Venus i bakgrunnen gjør også at ekteskap og delt foreldreansvar kan komme ut for endel prøvelser, alt etter hvordan balansen er. Er det på tide å gi slipp, så gjør det, men er det på tide å ta ansvar for projiseringen, så gjør heller det. Det som avogtil ser ut til å være rake motsetninger er avogtil enighet. Det er bare det at ordene og følelsene kommer i veien.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende