Jeg ser på været utenfor vinduet mitt og tenker, dette kommer til å bli en utfordring for myndighetene Med regn oppå snøen og så ekstremt mye snø som vi har hatt nå, så kommer snøen til å bli tung. Tak vil rase, veier vil være såpeglatte, folk vil forbanne værgudene når skoene er blaute etter fem minutter i slaps. Sånn er livet på jorden. Det er nesten så jeg er fristet til å si at det er bare flaks at det ikke er værre. Litt nærmere Solen og alt vann ville evaporert. Litt lengre bort fra Solen, og vi ville hatt frysebokstemperaturer året rundt. Vi har det ganske fint på her på tross av kulde-varme-jordskjelv-storm-orkaner-tørke og flom. Og med så mange mennesker i veien for naturens voldsomme krefter blir vi dratt inn i dragsuget fra tid til annen.  Ikke før har vi vært så mange her.  Vi bor rett under vulkaner, oppå jordplater, midt i tornadobelter og i iskalde strøk. Mye takket være teknologi. Men mot kreftene i naturen er teknologien bare kommet et lite stykke. Det er ikke sikkert vi noensinne kommer til å herske de mektige kreftene i naturen, selv om vi har oppnådd mye i forståelsen av dem.

Naturen i sin råe form er Neptun og Fiskens domene. Han hersker over havet og i Koranen sier man at alt liv kommer fra vann. Ikke rart vannet i vårt system er i bevegelse når vi har  5 planeter i Fisk, Merkur inkludert. Jeg har skrevet mange ganger om Merkur-Neptun, Merkur retrograd og Merkur i Fisk, men det slår meg allikevel hvordan denne energien er som en klokke, det er ikke til å ta feil av. Ingenting kan planlegges. Eller jo, ting kan jo planlegges, men det ufattelig mye som må endres underveis, også pga været. Behovet for improvisasjon og overgivelse blir noe naturen selv dikterer. For du kan ikke endre været, ihvertfall ikke der og da. Kontroll er relativt.

Nå har vi hatt Uranus, vitenskapens planet, i Fisk siden mars 2003, og gjennom denne innflytelsen har vi for alvor sett hva slags uheldig innvirkning vi har på naturen gjennom å misbruke ressurser og manipulere den, bare tenk på filmen Avatar. James Cameron, som lagde den, er født med Neptun-Uranus kvadrat (90 grader) og selv om det preger en hel subgenerasjon rent astrologisk, så faller den slik i hans horoskop at det blir en ledende drivkraft i hans arbeid. Tenk på “Titanic” , den andre giganten han laget. Den og Avatar har litt av samme tematikken, vitenskapen vs naturen. I “Titanic” overvinner Naturen det største og mest fantastiske cruiseship noensinne og i Avatar møter vi virkelig Neptun (Na’vi) mot Uranus (menneskene, vitenskapsmennen). Jeg som er astrolog syntes ikke det er noe rart at Avatar ble utgitt når Uranus er i ferd med å skifte tegn, over til Væren og en helt ny syklus.Vi har kollektivt fått en oppgradering i økologisk forståelse, når Uranus går inn i Væren, må det implementeres.

Men tilbake til disse planetene i Fisk og hverdagen og sånt. Mars er i tillegg stasjonær, og når man legger disse her to sammen, så kan jeg forestille meg hvor frustrert man kan bli når ting ikke går som planlagt. Irritasjonsnivået kan bli temmelig intenst. Kanskje bråker kidsa for mye,  datamaskinen blir full av virus, telefonen ryker, du mister flyet, uansett hva, ting kan komme plutselig og de tingene kan komme til å utfordre din indre fred.

En ting kan man med sikkerhet si, og det er at ingenting er egentlig helt sikkert. Det er ikke så vanskelig å leve med den bevisstheten om vi ikke på død og liv skulle ønske vi hadde kontroll over fremtiden. Så for de rigide sidene i oss blir dette en utfordring. Rigiditet handler om at vi har visse forventninger til hvordan ting skal være og vi tror gjerne at det finnes bare en løsning. Når forventningen ikke blir innfridd, blir det ofte til sinne, frustrasjon og stress.

Neptun er vannet. Våger du å legge på svøm og ta hver bølge som den kommer, da kan du nyte denne tiden og la ting være det det er. Stort sett er det ingen katastrofe. Og med et fleksibelt sinn så løser som regel ting seg.

Og så kan vi glede oss til Mars går direkte på onsdag og at snart er alle de planeter som nå er i Fisk, i Vær. Da blir det rett frem, ihvertfall helt til Merkur selvfølgelig går retrograd i midten av april og gjør at vi atter en gang må surfe i nuet.. For hver gang går det bedre, øvelse gjør mester.

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Just a little brainer on the quincunx.–

http://solwithastrology.wordpress.com/2010/02/21/the-infamous-quincunx/

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tja, hva skal man si om den gjengen som har barket sammen på 04 grader ? Mars i Løve, Saturn i Vekt, Pluto i Steinbukk og Jupiter i Fisk, hele gjengen på fire grader i sine respektive tegn.

Har du en planet på en av disse gradene er du definitivt i smørøyet på godt og vondt for å si det sånn. Når planetene danner slike aspekter, så er det akkurat som om de presser noe til overflaten med en voldsom kraft . Mars retrograd i Løve kan nå et frustrerende  punkt her, da den i utgangspunktet aspirerer til kreativitet, men kan føle seg blokkert og tappet for energi, uten noe direksjon eller inspirasjon. Noe av årsaken (siden vår kjære Pluto er med i bildet) er sinne. Enkelt og greit, og allikevel så utrolig vanskelig. Sinne.

Det vanskelige med symfonien mellom Mars-Pluto og Jupiter spesielt, er at mens Pluto-Mars bare kjenner seg rasende, kan Jupiter i Fisk vanne ut alle følelser og gjøre det utrolig vanskelig å handle på den. Så tilgivelse blir et must. Enten det, eller fullstendig gå i oppløsning av frustrasjon. Sinne kan spise deg opp innenfra, sitte parat på sengekanten, kile deg i øret og bare vente til du våkner opp slik at du atter en gang kan bli fortært.

Det å sette igang å krangle er jo ei kreativt. Yang møter yang, vi går i forsvarsposisjoner og fintenker krigsstrategier. Vi diskuterer og rettferdiggjør, analyserer og forhandler. For å komme frem til hva liksom? Hva er målet? Hva er det vi ønsker å bli kvitt. Vi ønsker jo å nøytralisere følelsen, siden det er så utrolig stressende å være sint.

Du blir ihvertfall ikke kvitt sinnet ditt med å fortrenge det. Jeg er liksom ferdig med dette her. Ofte når man spør folk om hvor de er i livet, er de kjappe til å ” være ferdig” med noe. Særlig sinne. Raseri kan sitte fast i kroppen , i hofter, i rygg, i kjever og i hender, og når alt kommer til alt, så er det det det er. Så hvordan blir vi forløst fra vårt raseri?

Svaret er jo heller ei at man bare tillater og unnlater. Det er nok mange som har befunnet seg på minste motstand vei og opplevd at det etter en stund tærer avgårde på selv-respekten. Det er jo den vi forsøker å beskytte. Den er verdt gull, bokstavelig talt. Vi beskytter våre grenser. Vi beskytter vår ære (ikke vår stolthet). Og ære ligger i ærlighet og ansvarlighet.

Mange konflikter tar uante dimensjoner fordi vi blander alt for mange mennesker inn i dem, ofte for å rettferdiggjør vår posisjon, og forsterker dermed ytterligere polarisering. Plutselig har en konflikt mellom to, blitt til en mellom tre osv. Krig oppstår ikke tilfeldig kan det se ut til.

Sinne kan på en måte rettferdiggjøres når den er i harmoni med sannhet. Det er sant at det å bli sint når noen gjør noe galt mot en selv eller andre, kan være på sin plass. Jeg husker en gang min far holdt på å kjøre på en seksåring som kom løpende ut i veien fra intet. Han fikk stoppet bilen og ble rasende..Føk ut og sa, antageligvis ganske fryktinngytende, at denne gutten måtte tenke seg om. Hundre kroner på at han tenkte seg om neste gang han løp nedover veien. Min fars frykt ble oversatt til adrenalin i kroppen hans, som igjen ga seg utslag i økt energi. Og når han sa ifra med økt energi, ble han nok litt skummel kan jeg tenke meg. Allikevel, det var ikke noe misbrukende element i det sinne.

Å undertrykke kan neppe være særlig sunt for kroppen. Men ofte vet vi ikke hva vi skal gjøre med sinne. Tar man det ut, fører det ofte til at folk blir sinte på oss tilbake. Sier man ifra , går andre i forsvarsposisjon og så blir det krangling. Og krig.

Så når vi hverken kan si unnskyld til hverandre, innrømme feil, svakhet eller tåle kritikk, da blir det veldig vanskelig å skape harmoni igjen. For det blir svært urettferdig om bare den ene skal gjøre det hele tiden. Å inngå kompromiss, se ting fra alle sider, forstå den andres posisjon, det er det Saturn i Vekt handler om.

Det er mange som bruker sinne for å få sin vilje og for å elimenere (kastrere) alle motstandere. De som må leve med slike mennesker, utvikler ofte stockholmssyndromet light , hvor de syntes synd på sin overgriper.  Denne tiden vi lever i nå bringer muligheten til å eliminere destruktive mønstre gjennom nærkontakt med sinne. Autoriteten du føler når du løser det selv, uten å konsultere med andre, er mildt sagt frigjørende. Særlig fordi tiden er kommet til å vise litt mer modenhet og ta ansvar.

Jupiter i Fisk bringer med seg tilgivelsens helende kvalitet. Kanskje særlig nå i disse dager, da Venus tilbringer tid sammen med Neptun og Chiron. Å tilgi er endel av hele forløsningen. Det er først og fremst en selv som vinner på det. Men da må du ha fått sagt i fra først. Så kan du tilgi.

En annen ting med raseri som ofte gjør at det er vanskelig å være sint, er jo at vi overreagerer. Ops liksom. Jeg ble ikke bare litt sint, jeg ble RASENDE: Som om hele Pandoras Eske ble åpnet der og da. Kanskje det ikke er noe i dine umiddelbare omgivelser du er sint på egentlig. Siden vi tolererer så mye misbruk, blir det ofte sånn at vi plasserer ting rundt forbi i kroppen. OG da skal det bare ett lite trykk på knappen, så velter det ut.

Og selv om det går ut over en uskyldig hermetikkboks som ligger og slenger i veien, eller du faktisk blir rasende på noen nær deg (som ikke fortjente det) kan det være akkurat den form for ydmykelse som skal til for at du skal spørre deg om hvorfor du er så sint?

Folk tåler det. De tåler at vi er i prosess med oss selv. Det de ikke tåler er at de må ta skylden for noe som ikke er deres skyld. Da blir de enten sinte tilbake, eller resignerer og bryter kontakten. Og avogtil er det riktig å brenne broer, men avogtil blir det bare feigt.

Det er det som er så gruelig vanskelig, at det ikke finnes noe fasit. Men den gode nyheten er at  du har den inne i deg selv.

Jepp.

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vel, som sikkert noen av dere fikk med dere, så gikk altså Jupiter inn i Fisk for litt over en uke siden og endret energibildet drastisk. Fisken er ett vanntegn, og beveger den delen av vannet vi deler med alle, våre kollektive følelser, vår opplevelse på et personlig plan av å være knyttet til alle andre, og dermed også så er Fisken portalen til en spirituel opplevelse av livet. Ikke en tanke eller en mental ide, men konkret følelse, at vi faktisk er Ett, knyttet sammen gjennom vår menneskelighet. Det gir egentlig svært lite å vite hvordan ting henger sammen hvis man ikke samtidig kan føle det. Det er da det blir virkelighet.

Man kan jo si at hvorfor i all verden skal man gå rundt å kjenne på alt og alle hele tiden? Mennesker med mye Fisk i seg kan ha problemer med å orientere seg i verden, den er for hektisk, det er for mye smerte, for mye drama, for mange problemer, for mye frykt osv osv. Alt dette er for det åpne menneske, det sensitive menneske, heftige greier. Og da virker jo spirituel oppvåkning mot sin hensikt. Istedenfor at folk blir større mennesker for hverandre, mer tilgjengelige gjennom sensitivet, mer harmonisert med en åndelig vilje til å skape noe mer, redusert til nevroser og oversensitivet som gir grobunn for enda mer frykt og vrangforestillinger. Man trekker seg tilbake. Orker ikke å være med andre. Klarer ikke å sette grenser. Mange gode jesusfakter, men uten sann kontakt med det som gir en motet til å være åpen og kjærlig. Gud har visstnok ett viljesaspekt også. Og jeg vet, det er vanskelig å skape bevisst. Langt enklere er det å bare la ting flyte og så skape derifra.

Jupiter er en planet som handler ut ifra overbevisning. Ja, jeg får dette til-holdning. Sånn sett så vil Jupiter gjennom Fisk sprenge noen grenser her og der, særlig i forhold til hva du tror du kan og ikke kan, hva du tåler og ikke tåler. Det som skjer i resten av det astrologiske bildet er med på å farge Jupiter, og kanskje særlig siden planeten som disponerer den er Neptun i Vannmann..Som vil være  i konjunksjon til den heller beryktede Chiron i hele år. Forløseren har slått seg sammen med healeren og vi kan meske oss i gode helende vibrasjoner. Og ikke minst, nyte å se den kollektive, mentale kropp (alle våre kollektive oppfatninger av hvordan ting skal være ) oppgraderes og få sin vitenskapelige forklaring etterhvert som de universelle livsprinsipper blir mer og mer synlige i kollektiv tanke.. Det er siste året Uranus er i Fisk og i 2012 vil Neptun også være ute av Vannmannen. Og disse to planetene har gjennom sin tid i de respektive tegn gjort oss til større humanister . Vi har blitt bedre kjent med hverandre. Og ja, jeg vet , det finnes nok av tusseladder der ute som hører hjemme i middelalderen, men det kan jo tenkes at de har en funksjon de også, så jeg depper ikke noe særlig over dem. I år vil du nok møte enda noen flere religiøse fundamentalister som utfordrer ditt syn på livet eller skeptiske vitenskapsnerder som halvveis mobber deg for å være så naiv. Bare regn med det. Da kommer ikke de som en plutselig utgift i ett ellers smalt budsjett. For er det en ting Jupiter i Fisk kan bringe på banen, så er det alle former for tros-forvrengning. Det første som skjedde da den gikk inn i Fisk, var at regjeringen i Afganistan ble forsøkt overtatt av Talibans selvmordsryttere. Supert. Dette kan jo bli morro, tenkte jeg. For i neste sekund, ikke bry meg døyten om det, men snarere nyte det som også er min ferd inn i en større virkelighetsoppfatning. Kanskje forsvinner monsteret når du slutter å feede det? Bruker å gjøre det.

Jupiter i Fisk kan bli ett eventyr av en reise, med hjertet og sinnet i god balanse og med visjoner om fremtiden som vil få det til å få gåsehud over hele deg bare av tanken. Ekstatisk gåsehud som bare kommer når en stille, nesten usynlig form for kjærlighet sniker seg inn i cellene dine. Kroppens eget hallelujahrop. Mest fordi alt legger seg til rette som det skal og hvis du fremdeles opplever at du kjemper mot livet, så har du kanskje skjønt at det er du som kjemper og ikke livet som kjemper mot deg. Enda en stor gåsehudfaktor. Jupiter i Fisk kan ta deg avgårde på en stor sky av lykke og gjøre at det lille barnet i deg nyter livet til det fulle. Og det på tross av at vi har de to kompisene i helvete, Saturn og Pluto fulle av gode ideér…

Så mens Jupiter flakser rundt i himmelen, vil Satan og Døden (kosenavn til Saturn og Pluto) gjøre seg til kjempekompiser igjen fra nå og til midten av februar..På fire grader Vekt og Steinbukk, fastner de grepet om den store indre/ytre forandring som er i ferd med å skje enten du vil det eller ikke. Da er det bra Jesus (Jupiter) er der oppe i himmelen og beroliger oss med at ” alt er i orden, det ser bra ut her oppe, jeg ser at neste skritt er forløsning og hvis du bare holder deg i nogelunde ro de kommende dagene – ukene, så går det over…ihvertfall litt”…

Det som er litt fint med denne kombinasjonen av Himmel og Helvete, er at det holder oss litt i nakken. Jupiter, den godeste supermannen, kan lett bli litt take-off; “Jeg vet alt, kan alt, er best i verden, har aldri noen nedturer, stråler alltid ut positivisme”..De kan være kvalmende og ikke minst, utrolig provoserende der de går rundt og disser de som har det vondt. “Er det ikke bare og bare og blablabla” Joda, løp og kjøp den og den boken, det holder deg i en kunstig tilstand av lykke helt til noe treffer deg igjen og du atter en gang stuper ned i kjelleren. Høyt opp og like langt ned.

Det er da vi alle har blitt junkier og fastnet i vår egen forventning til at livet skal bare være lykke..Du er ikke verdt noe den dagen du ikke kan smile og ønske din neste kjærlighet? Ihvertfall ikke spirituelt.

Det er nok mange som går rundt og til dels faker autoritet, også spirituelt. De er sikkert gode og trygge der hvor de er , i sin space, men blir de utfordret, så er de ikke lenger fullt så tøffe i trynet. Jeg tror at autoritet er ikke noe man kan få gjennom å kompensere. Så mye handler om å kompensere. Det er som i yoga, funker ikke en muskel optimalt, så kompenserer andre muskler for å gjemme bort svakheten. Slik at kroppen kan glemme litt at den har svakhet.

Autroritet kommer av en fred med livet. Du er den du er. Du kjenner din historie og dine såre punkter. Og siden denne tiden vi har fra nå og frem til august  blir siste gang Saturn og Pluto går inn i eksakt aspekt til hverandre, så vil du få mye av dine egne greier midt i fleisen og da håper jeg du er klar til å støtte deg selv der du trenger det..Kanskje ser du hvordan du kompenserer .

Det at vi i 2010 har Jupiter i Fisk, som for meg står som kontaktet med en høyere bevissthet, er utrolig bra..For ellers i år, så er det mer forandring i sikte, nye runder med usikkerhet og vanskeligheter med å lande i det nye , og da er det bra vi har en kompis i himmelen. Jeg tror det er som en kraft som går gjennom ryggraden og som løfter oss over dørterskelen. Den døren som er i ferd med å åpne seg, må du gå igjennom. Det er veldig enkelt å skape muligheter, men å ta imot dem, krever noe som er mer enn mot. Det krever tro. Og faren for at det vi skaper av forandring ikke er det ultimate, er vel en sjanse vi må ta.

Fisken er trøst i et vanskelig terreng. Jeg tenker på Bjørn Eidsvåg, mannen som topper statistikken over begravelsessanger. “Eg Ser” er visstnok den sangen man bruker mest i begravelser. Han er Fisk med Solen i kvadrat til Jupiter i Tvilling og Merkur, planeten som hersker Tvillingen og dermed også hersker hans Jupiter, er i Fisk…Tvillingen og Fisken kommer i sammen og da får du den musikalske presten hvis tekster gir trøst til sjelen . En slags Jesus. Han har skjønt det som er så vanskelig med å være Fisk (eller Fiskete). Frustrasjonen over å se smerten i andre og samtidig vite at avogtil er det ingenting vi kan gjøre. Annet enn kanskje å se. Og den som ser, kan heller ikke miste synet av alt det andre, flotte, bare fordi man ser så mye smerte overalt. Da fortapes man. Ett eller annet sted må vi strekke oss for at det skal fungere.

Jeg føler veldig sterkt på meg at den forholdsvis korte tiden Jupiter er i Fisk (ni måneder alt i alt) vil være inspirerende, trøstende, helende, beroligende. Og jeg tror vi kommer til å komme nærmere hverandre. Vi er ikke så langt unna hverandre egentlig. Alle mister vi noe eller noen. Alle så feiler vi fra tid til annen. Alle kan egentlig sette seg inn i alt, om vi bare kjenner etter.

De bruker å si “a broken heart, is an open heart”. Og selv om det høres en smule masokistisk ut, så tenker jeg littegranne på tragedier som Haiti, og tenker at ja, vi blir litt revet ut av søvnen vår. Og det er en mening med det..Jeg aner konturene av det som kommer i fremtiden min, og kanskje i motsetning til mange dystre spådommer, så kjenner jeg på hjertet mitt at det er mer enn håp for oss mennesker. Jeg gleder meg til utfoldelsen.

Jepp, så da kan man kanskje konkludere med at  det er nå Jesus kommer tilbake og det blir du denne gang…

Jeg gleder meg til å se deg gå på vannet..

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den 20-21 mars blir det workshop om denne fascinerende arketypen, som befinner seg i bane rundt jorden mellom Saturn og Uranus , og dermed også kalles “broen mellom de indre og ytre planeter“.

I dette kurset vil vi undersøke Chiron sin plassering i horoskopet gjennom tegn, hus og i aspekt til andre planeter. Og ikke minst, hva er det som gjør at noen kjenner seg mer igjen i denne arketypen enn andre? Hvorfor blir noen healere og hva er det som tar dem dit. Og hvordan kan vi alle få kontakt med healeren i oss selv.?

Chiron beskriver smerten av å være menneske, begrensningen sykdom legger på oss og muligheten sykdom gir til vekst på ett åndelig plan. Når kroppen sier nei er det ofte ett tegn på at vi trenger å finne tilbake til vårt autentiske jeg. Chiron beskriver hvordan vi kan reise på den veien med et kreativt fokus. Chiron er endel av vår kreative kapasitet og kan vise det punktet i vårt horoskop hvor vi kan få tilgang til spesielle talenter. Han kultiverer helten i oss.

Ønsker dere mer informasjon eller vil melde dere på ta kontakt på chironsfriend@hotmail.com .

Kurset koster 1600 kr for hele helgen- 1400 for studenter og trygdede.

Vurdert til: av 22 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

English version here

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er kanskje en eller annen som kan slå seg på brystet og si, uten å lyve for seg selv, at 2009 var et enkelt år. Lett som bare juling..Jeg har møtt en eller annen som sier at slik har det vært, men allergisk som er jeg er mot pollyanna, kjenner jeg en anelse skepsis snike seg gjennom meg. For all del, de som har hatt ett fantastisk år i 2009, har absolutt fortjent det og har jobbet hardt for å nå til veis ende (om det finnes) av sine mønstre. De aller fleste har oppdaget nye lag i sin karmiske DNA og har møtt frykt i oss selv og på vegne av andre. Det var som en sa det: “2009 was a shitty year, hopefully 2010 will be better!”. Det er noe veldig mett noe som har bredt seg utover jorden. Et lag av “nok er nok” har spredd seg kollektivt i oss. Dette er vorspillet til revolusjon , en revolusjon som fortsetter i 2010, og da med enda større styrke. Men det er mulig metthetspunktet er nådd. Benektelsene har blitt brutt. For det er det som gjør vondt, å slippe illusjonene. Kanskje lå det for mye Bergans under juletreet. Kanskje ble du deprimert for n’te gang av å gå på Toys’r'us og se hvor flashy plastikk kan være. Og hva slags verdier vi som ektefødte og lydige konsumenter skal adlyde. Og ikke minst, gi videre til våre barn.    

Første stadie av healing er benektelse. Sinne er andre. Forhandling er tredje. Depresjon er fjerde. Og det siste stadie er aksept. Så fra benektelse til aksept, flipflopper de fleste mellom stadie 2 og 4. Slik jeg ser det nå, så har benektelsene stått for fall over hele linja, ting er oppe og ute, synlige for oss selv og andre. 

Idag feirer vi nyttår med en fullmåne på toppen av det hele. Vet ikke om jeg nevnte det sist jeg var innom, men denne fullmånen står det respekt av- Det er som om den animerer astrologi for meg. 2009, året da Saturn og Pluto viste hva de er laget, finner sitt crescendo i årets siste dag, da de begge er endel av fullmånen. Og på toppen av det hele har Venus kastet seg inn i dansen og Saturn og Venus står i gjensidig forhold til hverandre, Venus i Steinbukken og Saturn er i Vekt (astronerdisk informasjon) Det er som om man har tatt litt rødt, og farget med enda mer rødt, og så lagt enda et lag med rødt over. Fargen vil skrike til deg, akkurat slik livet vil også. Er det bra, så vil det bli veldig bra i kveld , er det dårlig, vil det bli veldig dårlig. Det har med forhold å gjøre, familie og forhold.. 

Jeg er overhodet ikke forundret over intensiteten i nyhetsbildet, selv om min far bemerket på sin sedvanlige Merkur-Uranus-vis at: “er det ikke alltid slik”. Nei, heldigvis så er det ikke alltid slik at man våkner opp til nyheter om skytedesperadoer på finske kjøpesentre. Visstnok hadde han kverket eksen sin før han tok livet av fire andre. Det lukter Venus-Pluto-Saturn-fullmåne drama av dette lang vei, selv om denne episoden og alt det andre som rører seg av opprør, vold og terror i verden må man nok henvise til Mars, som nå har gått retrograd og bringer raseri og stress til helt nye høyder. Da ryker det en sikring. Energi er ikke negativ eller positiv, men det fungerer slik : “Det eksisterer en ubalanse, energi blir tilført, det ryker en sikring”. Ingen ubalanse, heller ingen sikringskap som går amok. Slik er fullmånen, den bringer inn energi. Og det som er der kommer opp i front. Det skapes ikke noe nytt, snarere tvert imot, det gamle kommer opp og ut av benektelsen. Sykdom kan f.eks være helt nødvendig for å bryte et mønster. At fæle ting skjer kan være nødvendig for at vi skal kunne dø ut av det gamle. 

Det er hva det er. Det krever massivt mot å se på verden med åpne øyne. De fleste av oss er farget av frykt, våre emosjoner og personlige begjær. 2009 og 2010 er årene da Jupiter-Chiron-Neptun ligger som et teppe bak alt det andre som skjer og lover oss healing og fred, om vi er villige til å akseptere ting slik de er. Og gi slipp på det som ikke hører fremtiden til. Jeg skrev i begynnelsen av 2009 at det året kom til å bli et brudd med benektelsen. Og det er kreativt , men slettes ikke alltid godt. En skal også huske at en kan bli syk av for mye konfrontasjon også. Hele tiden drama-drama-drama. Livet kan slite oss i stykker om vi ikke tar vare på oss selv. Og det finnes nok levende bevis rundt oss om folk som ikke har taklet sine livskriser. Man trenger et spirituelt verktøysett for å klare det, og om det er noe jeg ønsker for oss alle dette kommende året, så er det nettopp det. Mot, tålmodighet, bevissthet, frihet fra sinne. Kjærlighet. Du vet, det er i vanskelige situasjoner at du trenger disse egenskapene. Hvor enkelt er det ikke være tålmodig en dag du har mye tid? Prøv det samme en dag du ikke har det. 

Godt nyttår..

 

 

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Again, I redirect you to http://solwithastrology.wordpress.com/ 

Put it on RSS feed if you want to be updated on my ramblings…yesyes…

Have a great new moon, ppl..

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I have decided to start a new blog in english and move it to http://solwithastrology.wordpress.com/ mostly because this current server is very slow and difficult to work with. Eventually I will move my norvegian blog too, but for now, I will keep posting here. 

But to all you english-speaking-reading people, welcome to my new space..

Vurdert til: av 27 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er snart jul, men det bryr ikke planetene seg om. Snart går vår kjære Mars retrograd (20 desember) og vi vil merke etterhvert at den begynner virkelig å gi lyd fra seg, vår røde nabo. Det er fordi den nærmer seg det punktet hvor den så vil snu..Om du ikke snakker “astorlogisk” så kan jeg si så mye som at det vil være godt med fyr i peisen og energinivået kan komme til å gå opp ett hakk eller to. Hadde jo ikke gjort noe, vi vet hva som er i vente, med jul og presanger og alt som skal på plass. Og så lite sollys..

Mars er i tegnet Løve alle disse syv, neste åtte måneder den er såkalt retrograd, og vi har allerede lagt bak oss ca to av dem. Vanligvis legger den bak seg et tegn på to måneders tid . (det tar Mars to år for å fullføre en runde rundt solen, mens for oss tar det et år) 
Hvordan dette manifesterer seg i ditt liv spørs på mange ting;  ditt personlige horoskop, hvor den faller i horoskopet ditt, men først og fremst på hvor du er i livet og hva slags innsikt du har i livets mekanismer. Mars i Løve kan være å få en ny sjanse. En ny ungdom. Den er kreativt inspirerert. Særlig om man er født før 1950. Har man ikke klart å skape noe nytt, så vil man føle det klø etter nye opplevelser. Mars er en ildplanet, i et ildtegn som Løven. Ild og ild, vel, det er mye energi. Og den må finne sitt uttrykk. Hvis ikke blir den en lyst som ikke får sitt utløp. “jeg kan ikke” …”har ikke penger”….”har ikke tid”…..osv. Og om man ikke slipper ut trykket, da vet man hva som kan skje. Man blir frustrert.

Løven har med barn å gjøre og Mars med frigjøring og individualisering å gjøre. Så en pluss en er to, og min sønn på fem bestemte at han ville klippe seg kort, selv om mamsen hans ville gjerne at det skulle være sånn som det var før. Nå ble han med ett en veldig stor gutt. Barna dine kan plutselig finne ut at de vil stå på egne ben, og gjøre ting du nødvendigvis ikke er enig i. Men som Mars gjerne sier; “må man, så skal man”. Basta!

Lek og kos kommer også inn under denne Mars-fasen. Men ikke kos som i at “vi sitter bare her og glor sløvt på kassen sammen”. Nope, Mars i Løve vil ha liv. EKTE LIV. Tegne, male, synge, danse, lekesloss, lage dukketeater. Det må skje noe. For de som ikke helt klarer å følge tidens tann her, så kan man gjerne forestille seg at barna løper litt sånn smågale rundt og krever oppmerksomhet hele tiden. Løven er oppmerksomhet. Oppmerksomhet er bekreftelse. Bekreftelse er kjærlighet. Løven er kjærlighet. Det du elsker. Og hvordan du elsker det. Som en blomst dyrker vi våre barn. Noen vanner planten for mye og den drukner. Andre vanner den for lite og den tørker.

Vi skaper barn. Akkurat som vi skaper oss selv, og vi skaper alt det andre vi skaper i livet.

Så kanskje handler Mars i Løve om , når alt kommer til alt, om kunsten å dyrke blomster. Og få de til å blomstre. Både den du har i deg, og den du ser i andre. Det er en virkelig kunst. Og Mars kan kunsten å trekke oss ut av komfortsonen og våge litt mer. For mening må man jo ha, det er jo der kjærligheten er. Den hemmelige ingrediens i alt.

Så om du føler deg veldig tappet og stresset for tiden, og er misfornøyd med det, så er det faktisk Mars i Løve som skaper den misnøyen. Den vil noe mer, ha mer mening, være mer i livet, være kreativ, være synlig, være i live. 

Vi legger bak oss en måneds tid hvor Saturn og Pluto har vært veldig intense og synlige, og det er aspekter som konfronterer oss med indre og ytre mønstre og konfronterer dem, drar ut alle spøkelsene av skapet, setter oss i kontakt med døden, utfordrer vår autoritet og kapasitet til å sette grenser. Det er et skifte i luften, hvor de aller fleste står på dørkarmen og går hverken fremover eller bakover. Nå når Mars vil øke på i styrke fremover, og aspektet mellom Saturn-Pluto roer seg litt for denne gang, er den kreative lyst tilbake for fullt. Jeg er så glad Mars er i Løve hele den tiden Saturn-Pluto gjør kompiser av seg. Forandring er en kreativ greie. Destruksjon av gamle mønstre er kreativt, selv om det er på grensen intenst til tider. Det er veldig lærerikt.

Og kan vi uttrykke oss selv i lek og glede mens vi er i store forandringer, vel da går overgangen mye lettere. 

God førjulstid, venner..

Sol

Vurdert til: av 24 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende