by
in Tuesday, December 25th 2007 Filed under: Uncategorized

Jeg vet at den beste gaven et menneske kan få er ikke noe som ligger under juletreet..
Det er friheten til å være seg selv..Akkurat perfekt akkurat nå-…Selvfølgelig, alt, absolutt alt har ett forbedringspotensiale, men det trenger ikke å ta vekk friheten til å elske seg selv betingelsesløst..
"når jeg bare blir ditt eller datt , da kan jeg elske meg selv, men jeg må bli blablabla, se på alle disse tingene som er feil" sier hodet så alt for ofte..Og tar fra oss den kraften som gjør oss i stand til å leve naturlig, uten filter, uten frykt, i kjærlighet.
Jeg skriver dette fordi dette er årets julegave fra Universet..For noen dager siden så gikk månens noder ,du vet, månens noder inn i vannmannen-løve..Og du skal nikke gjenkjennende med hodet og si "aaah, de ja"…Ok , litt teknisk informasjon da..Månens bane rundt jorden skjærer ekliptikken, hvilket er jordens bane rundt solen, på to punkter..Ett sydlig punkt og ett nordlig punkt..Når det er formørkelser er solen og månen på dette skjæringspunktet og stenger hverandre ute..Månens noder beveger seg gjennom zodiaken, hele tiden bakover..Og det er i disse dager da, at nodene har skiftet tegn, noe som skjer med to og ett halvt års mellomrom, og gått fra fisk-jomfru til vannmann-løve..Månen reflekterer det emosjonelle dimensjon, og nodene reflekterer dermed emosjonell utvikling, modning..Du kan forstå ting med hodet, men føler du ikke den indre emosjonelle styrke så vil du ikke manifestere det du ønsker deg..Og i disse tider, hvor det er mye fokus på emosjonell selvstendighet (tar du vare på deg selv) så vil ett sånt nodeskifte markere en ny begynnelse for mange..Nodene i jomfru-fisk var kaos vs kontroll..Nodene i løve-vannmann er hjerte-sinn som står i fokus.Løven er hjertet og Vannmanne sinnet..Hjerte og hode skal komme i forening, bli enige, ta vare på hverandre..Sinnet skal tjene hjertet og fungere som en kreativ kraft som iverksetter hjertets lyst..Hva elsker du å gjøre i livet ditt? Har du nok av det? Hva savner du? Vil du ha ett liv som er fylt av glede? Elsker du deg selv, ditt arbeid, din partner?.
Vi som lever mer i hodene våres enn i hjerte vårt vil nok oppleve at det vil oppstå savn etter mer i livet enn bare å leve i hodet..Hjertet brenner med en jevn lidenskap, det motiverer hele deg til å gjøre det som livet ber av deg..Alle de "kjedelige" tingene, som oppvasken eller skattekontoret ..Pluss hele din kreativitet..Alt det gøye og….De som har forstått seg på hjertets mystikk sier: " Stol på hjertet ditt, det er ett orakel som forteller deg hva som er viktigst" De som lever i harmoni med hjerte-energien, ser aldri etter hva de kan få ut av enhver situasjon, utnytter ikke, får ikke glede av å se andre lide..Hjertet smelter, det flyter over…
Kineserene kaller det for ett beger….I sin natur er det rent og det inspirerer til godhet, uskyld, kjærlighet, ære, medfølese, tillit, evne til å tilgi og ærlighet..Det spiller ingen spill..Og det er fri fra illusjoner..Som noen sa det; illusjoner er en epedemi skapt av sinnet…
Vi finner meningen med livet i hjertet..
Så hvordan komme dit..Hvordan åpne oss opp til denne energien..Alle lengter etter kjærlighet, men ingen leverer den..Rart..Særlig fordi det er en av de største illusjonene av dem alle..Du er din egen kjærlighet..Du er den..Enkelt og allikevel så vanskelig fordi at vi har gitt så mye energi til tankene våres..De styrer på og folk går rundt med en masse bråk i hodet sitt.."dittdattblablblahjeeeelpglemtskullemåtteburde" ..Sinnet løper løpsk..Og vi løper etter..Og vi har ikke tillit til livet..Det forstår jeg, vi akkumulerer mye smerte i løpet av ett liv, og mange sorger kan stenge for mye…Og så blir vi jo godt oppdratt av samfunnet til å tro at vi er ikke noe verdt om vi ikke er med på løpet..I seg selv er det helt latterlig, men det er forståelig at det er sånn..Men en dag må vi gi slipp..Og tillate oss å være slik vi er..Akkurat nå..Om du ikke betyr noe for så mange, om du bare satt helt alene i en hule langtvekkistan, så ville du fremdeles være der for deg..Du slipper aldri unna deg selv..Skal jo sies at folk prøver så godt de kan, men uansett åssen de vrir og vender på det, uansett hvor kreativ flukten er, så er det fremdeles ett lys som brenner i oss, og som faktisk aldri slukner..Og det våkner til bevissthet før eller siden..It is gravity..
Så i disse tider, forvemter jeg at mange som vil gi slipp på sin kunnskap, sin belærthet, sin maske og danse naken rundt juletreet…Vi må jo feire livet…Var det ikke det julen dreide seg om i utgangspunktet..Er det ikke det alle høytider handler om..At vi tar tid til å takke for alt som livet er..
I stor takknemlighet..Og i fred…
Klem fra meg..
Tips oss hvis dette innlegget er upassende