Det er fullmånedag idag, av den intense sorten, kan hende blir det en symbolsk springflo som røsker med seg tull og tøys som ligger og slenger overalt og trekker det med seg til det store havet, hvor det kan forsvinne vekk og du kan atter en gang komme tilbake til stillheten. Følesenes flo og fjære kan dra oss ut av vårt sentrum og inn i krefter vi rett og slett gjør oss ukomfortable. Det er ett faktum at mennesket er under påvirkning av Månen, og vi vil alltid være det, utfordringen ligger i å skape sunnhet i nettopp det forholdet. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har en tendens til å enten fortrenge helt eller overreagere. Og ikke minst, projisere forventninger til hvordan omgivelsene skal ta imot oss i samme slangen.

Vi mennesker trenger hverandre, vi trenger det personlige i livet, og gjennom Månen så knyttes vi sammen i det aller mest intime. Det som ofte er utfordringen er at vi blir avhengig av den ytre bekreftelsen på at vi finnes, og ikke skaper nok rom i oss selv, som oss selv, for oss selv, og vi søker kompensasjon, vi finner subsitutter.
Tv, alkohol, konstant bevegelse, mennesker, penger, ensomhet, u name it. Det finnes så mange måter å komme seg vekk ifra tomheten der inne, komme seg vekk i fra det stedet som er farlig å være. For der er vi nødvendigvis utrolig sårbare. Der viser vi at vi og trenger noen. At vi alle kan bli avhenging av andre, og at traumet som oppstår når den ene ikke er der mer, er så stort , at vi velger å holde oss tilbake fra føleser i det store og det hele.  Å miste noen som man er glad i, som bekrefter en, kan være så smertelig at vi velger å holde oss unna reell intimitet. Å bli sviktet, å ikke bli sett. Vi mennesker bærer nok med oss mye smerte, nettopp fordi vi er så utrolig utsatt for å projisere oss selv utover, og bruke for liten tid der inne. For hvem er de møter der inne. Nettopp. En beinhard kritiker som heller lar seg fange av en stadig voksende nese fremfor å se inn i de vakre øynene. Inn i sjelen. Der finnes ømhet, omtanke , empati og ikke minst , kjærlighet. Du har det, du gir det. Slik minimeres projiseringen av behov, og alle dine forhold vil gå gjennom langt mindre konflikter og ikke minst, vil kunne blomstre i kjærlighet.

Når vi ikke føler oss vel, så oppstår det ett behov etter å bli bekreftet. Men hvorfor føler vi oss ikke vel? Er det fordi vi har møtt kritikk på jobben, eller at en ikke har tro på seg selv, så alle drømmene blir liggende og råtne på rot?  Vi må tro at vi kan. Det er det som kalles indre trygghet. Jeg får til. Og hvorfor får jeg til? Fordi jeg forsøker. Om igjen og om igjen. Det utålmodige vil bare ha med en gang. Vil ikke leve i usikkerhet eller underveis. Vil bare være der, hvor alt er oversiktelig, og hvor vi kan føle oss trygge. Med en gang vi stikker nesen ut av komfortsonen, så blir det vanskelig å være menneske. Det er da du finner ut av om du er støttende ovenfor deg selv eller ikke. Det er da du vet om du er trygg på deg selv.

En slik fullmåne som vi har idag vil kunne gi bevissthet om de emosjonelle skapelsesprosseser, hvorfor vi går i forsvar, hvorfor vi blir sinte, hvorfor vi lengter etter noe og hvordan vi skaper føleser. For det gjør vi. Så snart noen svarer på projeksjonen, enten det er av kjærlighet eller av kritikk, så er vi hektet. Helt til følesen er frigjort, og du atter en gang kan føle på friheten. F.eks om du sender ut noe kritisk og noen svarer, da er det enkelt at energiene blir hektet på hverandre og at det fører til en krangel. Dere lever ikke opp til hverandres forventninger om hvordan ting skal være. Hvem har rett? Og hvor oppstod følesen? Hvem skapte den?
Det kan være at dine egne fikse tanker om hvordan ting er rett og slett må gi tapt. Sannheten vil bli tydelig og klar.

Jeg vet at den som vender blikket innover, vil finne svaret. For det er ikke der ute konflikten foregår, det er inne i deg selv. Slik er det for alle. Og så finner vi folk som bekrefter dualismen for oss. Fantastisk snedig. Og litt morsomt spør du meg. Så observer bølgene, ikke bli for revet med, det kan koste mye. Slik kan folk rett og slett tappe deg for energi. Ikke la deg hekte så fort.

Venus, vår alles snuppelupp, er på vei inn i Krepsen, og vi ser atter en gang at energien vender innover, og tilbake til å bekrefte oss selv, finne trygghet i oss selv. Finne det som er godt for oss. Vi er følesesvesener, respekter det, ta vare på deg selv, og møt folk som dine likeverdige. Vi er alle en familie. Gå i speilet, se på de selv med respekt, takk din kropp for å avogtil må bære byrden av dine sorger, stress og tunge stunder, send ut kjærlighet til alle deler av deg selv. Ett godt forhold begynner med den i speilet. Gi deg selv næring, det vil gjøre denne planeten til ett litt mindre sultent sted å være.

Overflod kommer innenfra.

Smil.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende