Jeg ser på været utenfor vinduet mitt og tenker, dette kommer til å bli en utfordring for myndighetene Med regn oppå snøen og så ekstremt mye snø som vi har hatt nå, så kommer snøen til å bli tung. Tak vil rase, veier vil være såpeglatte, folk vil forbanne værgudene når skoene er blaute etter fem minutter i slaps. Sånn er livet på jorden. Det er nesten så jeg er fristet til å si at det er bare flaks at det ikke er værre. Litt nærmere Solen og alt vann ville evaporert. Litt lengre bort fra Solen, og vi ville hatt frysebokstemperaturer året rundt. Vi har det ganske fint på her på tross av kulde-varme-jordskjelv-storm-orkaner-tørke og flom. Og med så mange mennesker i veien for naturens voldsomme krefter blir vi dratt inn i dragsuget fra tid til annen.  Ikke før har vi vært så mange her.  Vi bor rett under vulkaner, oppå jordplater, midt i tornadobelter og i iskalde strøk. Mye takket være teknologi. Men mot kreftene i naturen er teknologien bare kommet et lite stykke. Det er ikke sikkert vi noensinne kommer til å herske de mektige kreftene i naturen, selv om vi har oppnådd mye i forståelsen av dem.

Naturen i sin råe form er Neptun og Fiskens domene. Han hersker over havet og i Koranen sier man at alt liv kommer fra vann. Ikke rart vannet i vårt system er i bevegelse når vi har  5 planeter i Fisk, Merkur inkludert. Jeg har skrevet mange ganger om Merkur-Neptun, Merkur retrograd og Merkur i Fisk, men det slår meg allikevel hvordan denne energien er som en klokke, det er ikke til å ta feil av. Ingenting kan planlegges. Eller jo, ting kan jo planlegges, men det ufattelig mye som må endres underveis, også pga været. Behovet for improvisasjon og overgivelse blir noe naturen selv dikterer. For du kan ikke endre været, ihvertfall ikke der og da. Kontroll er relativt.

Nå har vi hatt Uranus, vitenskapens planet, i Fisk siden mars 2003, og gjennom denne innflytelsen har vi for alvor sett hva slags uheldig innvirkning vi har på naturen gjennom å misbruke ressurser og manipulere den, bare tenk på filmen Avatar. James Cameron, som lagde den, er født med Neptun-Uranus kvadrat (90 grader) og selv om det preger en hel subgenerasjon rent astrologisk, så faller den slik i hans horoskop at det blir en ledende drivkraft i hans arbeid. Tenk på “Titanic” , den andre giganten han laget. Den og Avatar har litt av samme tematikken, vitenskapen vs naturen. I “Titanic” overvinner Naturen det største og mest fantastiske cruiseship noensinne og i Avatar møter vi virkelig Neptun (Na’vi) mot Uranus (menneskene, vitenskapsmennen). Jeg som er astrolog syntes ikke det er noe rart at Avatar ble utgitt når Uranus er i ferd med å skifte tegn, over til Væren og en helt ny syklus.Vi har kollektivt fått en oppgradering i økologisk forståelse, når Uranus går inn i Væren, må det implementeres.

Men tilbake til disse planetene i Fisk og hverdagen og sånt. Mars er i tillegg stasjonær, og når man legger disse her to sammen, så kan jeg forestille meg hvor frustrert man kan bli når ting ikke går som planlagt. Irritasjonsnivået kan bli temmelig intenst. Kanskje bråker kidsa for mye,  datamaskinen blir full av virus, telefonen ryker, du mister flyet, uansett hva, ting kan komme plutselig og de tingene kan komme til å utfordre din indre fred.

En ting kan man med sikkerhet si, og det er at ingenting er egentlig helt sikkert. Det er ikke så vanskelig å leve med den bevisstheten om vi ikke på død og liv skulle ønske vi hadde kontroll over fremtiden. Så for de rigide sidene i oss blir dette en utfordring. Rigiditet handler om at vi har visse forventninger til hvordan ting skal være og vi tror gjerne at det finnes bare en løsning. Når forventningen ikke blir innfridd, blir det ofte til sinne, frustrasjon og stress.

Neptun er vannet. Våger du å legge på svøm og ta hver bølge som den kommer, da kan du nyte denne tiden og la ting være det det er. Stort sett er det ingen katastrofe. Og med et fleksibelt sinn så løser som regel ting seg.

Og så kan vi glede oss til Mars går direkte på onsdag og at snart er alle de planeter som nå er i Fisk, i Vær. Da blir det rett frem, ihvertfall helt til Merkur selvfølgelig går retrograd i midten av april og gjør at vi atter en gang må surfe i nuet.. For hver gang går det bedre, øvelse gjør mester.

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tja, hva skal man si om den gjengen som har barket sammen på 04 grader ? Mars i Løve, Saturn i Vekt, Pluto i Steinbukk og Jupiter i Fisk, hele gjengen på fire grader i sine respektive tegn.

Har du en planet på en av disse gradene er du definitivt i smørøyet på godt og vondt for å si det sånn. Når planetene danner slike aspekter, så er det akkurat som om de presser noe til overflaten med en voldsom kraft . Mars retrograd i Løve kan nå et frustrerende  punkt her, da den i utgangspunktet aspirerer til kreativitet, men kan føle seg blokkert og tappet for energi, uten noe direksjon eller inspirasjon. Noe av årsaken (siden vår kjære Pluto er med i bildet) er sinne. Enkelt og greit, og allikevel så utrolig vanskelig. Sinne.

Det vanskelige med symfonien mellom Mars-Pluto og Jupiter spesielt, er at mens Pluto-Mars bare kjenner seg rasende, kan Jupiter i Fisk vanne ut alle følelser og gjøre det utrolig vanskelig å handle på den. Så tilgivelse blir et must. Enten det, eller fullstendig gå i oppløsning av frustrasjon. Sinne kan spise deg opp innenfra, sitte parat på sengekanten, kile deg i øret og bare vente til du våkner opp slik at du atter en gang kan bli fortært.

Det å sette igang å krangle er jo ei kreativt. Yang møter yang, vi går i forsvarsposisjoner og fintenker krigsstrategier. Vi diskuterer og rettferdiggjør, analyserer og forhandler. For å komme frem til hva liksom? Hva er målet? Hva er det vi ønsker å bli kvitt. Vi ønsker jo å nøytralisere følelsen, siden det er så utrolig stressende å være sint.

Du blir ihvertfall ikke kvitt sinnet ditt med å fortrenge det. Jeg er liksom ferdig med dette her. Ofte når man spør folk om hvor de er i livet, er de kjappe til å ” være ferdig” med noe. Særlig sinne. Raseri kan sitte fast i kroppen , i hofter, i rygg, i kjever og i hender, og når alt kommer til alt, så er det det det er. Så hvordan blir vi forløst fra vårt raseri?

Svaret er jo heller ei at man bare tillater og unnlater. Det er nok mange som har befunnet seg på minste motstand vei og opplevd at det etter en stund tærer avgårde på selv-respekten. Det er jo den vi forsøker å beskytte. Den er verdt gull, bokstavelig talt. Vi beskytter våre grenser. Vi beskytter vår ære (ikke vår stolthet). Og ære ligger i ærlighet og ansvarlighet.

Mange konflikter tar uante dimensjoner fordi vi blander alt for mange mennesker inn i dem, ofte for å rettferdiggjør vår posisjon, og forsterker dermed ytterligere polarisering. Plutselig har en konflikt mellom to, blitt til en mellom tre osv. Krig oppstår ikke tilfeldig kan det se ut til.

Sinne kan på en måte rettferdiggjøres når den er i harmoni med sannhet. Det er sant at det å bli sint når noen gjør noe galt mot en selv eller andre, kan være på sin plass. Jeg husker en gang min far holdt på å kjøre på en seksåring som kom løpende ut i veien fra intet. Han fikk stoppet bilen og ble rasende..Føk ut og sa, antageligvis ganske fryktinngytende, at denne gutten måtte tenke seg om. Hundre kroner på at han tenkte seg om neste gang han løp nedover veien. Min fars frykt ble oversatt til adrenalin i kroppen hans, som igjen ga seg utslag i økt energi. Og når han sa ifra med økt energi, ble han nok litt skummel kan jeg tenke meg. Allikevel, det var ikke noe misbrukende element i det sinne.

Å undertrykke kan neppe være særlig sunt for kroppen. Men ofte vet vi ikke hva vi skal gjøre med sinne. Tar man det ut, fører det ofte til at folk blir sinte på oss tilbake. Sier man ifra , går andre i forsvarsposisjon og så blir det krangling. Og krig.

Så når vi hverken kan si unnskyld til hverandre, innrømme feil, svakhet eller tåle kritikk, da blir det veldig vanskelig å skape harmoni igjen. For det blir svært urettferdig om bare den ene skal gjøre det hele tiden. Å inngå kompromiss, se ting fra alle sider, forstå den andres posisjon, det er det Saturn i Vekt handler om.

Det er mange som bruker sinne for å få sin vilje og for å elimenere (kastrere) alle motstandere. De som må leve med slike mennesker, utvikler ofte stockholmssyndromet light , hvor de syntes synd på sin overgriper.  Denne tiden vi lever i nå bringer muligheten til å eliminere destruktive mønstre gjennom nærkontakt med sinne. Autoriteten du føler når du løser det selv, uten å konsultere med andre, er mildt sagt frigjørende. Særlig fordi tiden er kommet til å vise litt mer modenhet og ta ansvar.

Jupiter i Fisk bringer med seg tilgivelsens helende kvalitet. Kanskje særlig nå i disse dager, da Venus tilbringer tid sammen med Neptun og Chiron. Å tilgi er endel av hele forløsningen. Det er først og fremst en selv som vinner på det. Men da må du ha fått sagt i fra først. Så kan du tilgi.

En annen ting med raseri som ofte gjør at det er vanskelig å være sint, er jo at vi overreagerer. Ops liksom. Jeg ble ikke bare litt sint, jeg ble RASENDE: Som om hele Pandoras Eske ble åpnet der og da. Kanskje det ikke er noe i dine umiddelbare omgivelser du er sint på egentlig. Siden vi tolererer så mye misbruk, blir det ofte sånn at vi plasserer ting rundt forbi i kroppen. OG da skal det bare ett lite trykk på knappen, så velter det ut.

Og selv om det går ut over en uskyldig hermetikkboks som ligger og slenger i veien, eller du faktisk blir rasende på noen nær deg (som ikke fortjente det) kan det være akkurat den form for ydmykelse som skal til for at du skal spørre deg om hvorfor du er så sint?

Folk tåler det. De tåler at vi er i prosess med oss selv. Det de ikke tåler er at de må ta skylden for noe som ikke er deres skyld. Da blir de enten sinte tilbake, eller resignerer og bryter kontakten. Og avogtil er det riktig å brenne broer, men avogtil blir det bare feigt.

Det er det som er så gruelig vanskelig, at det ikke finnes noe fasit. Men den gode nyheten er at  du har den inne i deg selv.

Jepp.

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er kanskje en eller annen som kan slå seg på brystet og si, uten å lyve for seg selv, at 2009 var et enkelt år. Lett som bare juling..Jeg har møtt en eller annen som sier at slik har det vært, men allergisk som er jeg er mot pollyanna, kjenner jeg en anelse skepsis snike seg gjennom meg. For all del, de som har hatt ett fantastisk år i 2009, har absolutt fortjent det og har jobbet hardt for å nå til veis ende (om det finnes) av sine mønstre. De aller fleste har oppdaget nye lag i sin karmiske DNA og har møtt frykt i oss selv og på vegne av andre. Det var som en sa det: “2009 was a shitty year, hopefully 2010 will be better!”. Det er noe veldig mett noe som har bredt seg utover jorden. Et lag av “nok er nok” har spredd seg kollektivt i oss. Dette er vorspillet til revolusjon , en revolusjon som fortsetter i 2010, og da med enda større styrke. Men det er mulig metthetspunktet er nådd. Benektelsene har blitt brutt. For det er det som gjør vondt, å slippe illusjonene. Kanskje lå det for mye Bergans under juletreet. Kanskje ble du deprimert for n’te gang av å gå på Toys’r'us og se hvor flashy plastikk kan være. Og hva slags verdier vi som ektefødte og lydige konsumenter skal adlyde. Og ikke minst, gi videre til våre barn.    

Første stadie av healing er benektelse. Sinne er andre. Forhandling er tredje. Depresjon er fjerde. Og det siste stadie er aksept. Så fra benektelse til aksept, flipflopper de fleste mellom stadie 2 og 4. Slik jeg ser det nå, så har benektelsene stått for fall over hele linja, ting er oppe og ute, synlige for oss selv og andre. 

Idag feirer vi nyttår med en fullmåne på toppen av det hele. Vet ikke om jeg nevnte det sist jeg var innom, men denne fullmånen står det respekt av- Det er som om den animerer astrologi for meg. 2009, året da Saturn og Pluto viste hva de er laget, finner sitt crescendo i årets siste dag, da de begge er endel av fullmånen. Og på toppen av det hele har Venus kastet seg inn i dansen og Saturn og Venus står i gjensidig forhold til hverandre, Venus i Steinbukken og Saturn er i Vekt (astronerdisk informasjon) Det er som om man har tatt litt rødt, og farget med enda mer rødt, og så lagt enda et lag med rødt over. Fargen vil skrike til deg, akkurat slik livet vil også. Er det bra, så vil det bli veldig bra i kveld , er det dårlig, vil det bli veldig dårlig. Det har med forhold å gjøre, familie og forhold.. 

Jeg er overhodet ikke forundret over intensiteten i nyhetsbildet, selv om min far bemerket på sin sedvanlige Merkur-Uranus-vis at: “er det ikke alltid slik”. Nei, heldigvis så er det ikke alltid slik at man våkner opp til nyheter om skytedesperadoer på finske kjøpesentre. Visstnok hadde han kverket eksen sin før han tok livet av fire andre. Det lukter Venus-Pluto-Saturn-fullmåne drama av dette lang vei, selv om denne episoden og alt det andre som rører seg av opprør, vold og terror i verden må man nok henvise til Mars, som nå har gått retrograd og bringer raseri og stress til helt nye høyder. Da ryker det en sikring. Energi er ikke negativ eller positiv, men det fungerer slik : “Det eksisterer en ubalanse, energi blir tilført, det ryker en sikring”. Ingen ubalanse, heller ingen sikringskap som går amok. Slik er fullmånen, den bringer inn energi. Og det som er der kommer opp i front. Det skapes ikke noe nytt, snarere tvert imot, det gamle kommer opp og ut av benektelsen. Sykdom kan f.eks være helt nødvendig for å bryte et mønster. At fæle ting skjer kan være nødvendig for at vi skal kunne dø ut av det gamle. 

Det er hva det er. Det krever massivt mot å se på verden med åpne øyne. De fleste av oss er farget av frykt, våre emosjoner og personlige begjær. 2009 og 2010 er årene da Jupiter-Chiron-Neptun ligger som et teppe bak alt det andre som skjer og lover oss healing og fred, om vi er villige til å akseptere ting slik de er. Og gi slipp på det som ikke hører fremtiden til. Jeg skrev i begynnelsen av 2009 at det året kom til å bli et brudd med benektelsen. Og det er kreativt , men slettes ikke alltid godt. En skal også huske at en kan bli syk av for mye konfrontasjon også. Hele tiden drama-drama-drama. Livet kan slite oss i stykker om vi ikke tar vare på oss selv. Og det finnes nok levende bevis rundt oss om folk som ikke har taklet sine livskriser. Man trenger et spirituelt verktøysett for å klare det, og om det er noe jeg ønsker for oss alle dette kommende året, så er det nettopp det. Mot, tålmodighet, bevissthet, frihet fra sinne. Kjærlighet. Du vet, det er i vanskelige situasjoner at du trenger disse egenskapene. Hvor enkelt er det ikke være tålmodig en dag du har mye tid? Prøv det samme en dag du ikke har det. 

Godt nyttår..

 

 

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er snart jul, men det bryr ikke planetene seg om. Snart går vår kjære Mars retrograd (20 desember) og vi vil merke etterhvert at den begynner virkelig å gi lyd fra seg, vår røde nabo. Det er fordi den nærmer seg det punktet hvor den så vil snu..Om du ikke snakker “astorlogisk” så kan jeg si så mye som at det vil være godt med fyr i peisen og energinivået kan komme til å gå opp ett hakk eller to. Hadde jo ikke gjort noe, vi vet hva som er i vente, med jul og presanger og alt som skal på plass. Og så lite sollys..

Mars er i tegnet Løve alle disse syv, neste åtte måneder den er såkalt retrograd, og vi har allerede lagt bak oss ca to av dem. Vanligvis legger den bak seg et tegn på to måneders tid . (det tar Mars to år for å fullføre en runde rundt solen, mens for oss tar det et år) 
Hvordan dette manifesterer seg i ditt liv spørs på mange ting;  ditt personlige horoskop, hvor den faller i horoskopet ditt, men først og fremst på hvor du er i livet og hva slags innsikt du har i livets mekanismer. Mars i Løve kan være å få en ny sjanse. En ny ungdom. Den er kreativt inspirerert. Særlig om man er født før 1950. Har man ikke klart å skape noe nytt, så vil man føle det klø etter nye opplevelser. Mars er en ildplanet, i et ildtegn som Løven. Ild og ild, vel, det er mye energi. Og den må finne sitt uttrykk. Hvis ikke blir den en lyst som ikke får sitt utløp. “jeg kan ikke” …”har ikke penger”….”har ikke tid”…..osv. Og om man ikke slipper ut trykket, da vet man hva som kan skje. Man blir frustrert.

Løven har med barn å gjøre og Mars med frigjøring og individualisering å gjøre. Så en pluss en er to, og min sønn på fem bestemte at han ville klippe seg kort, selv om mamsen hans ville gjerne at det skulle være sånn som det var før. Nå ble han med ett en veldig stor gutt. Barna dine kan plutselig finne ut at de vil stå på egne ben, og gjøre ting du nødvendigvis ikke er enig i. Men som Mars gjerne sier; “må man, så skal man”. Basta!

Lek og kos kommer også inn under denne Mars-fasen. Men ikke kos som i at “vi sitter bare her og glor sløvt på kassen sammen”. Nope, Mars i Løve vil ha liv. EKTE LIV. Tegne, male, synge, danse, lekesloss, lage dukketeater. Det må skje noe. For de som ikke helt klarer å følge tidens tann her, så kan man gjerne forestille seg at barna løper litt sånn smågale rundt og krever oppmerksomhet hele tiden. Løven er oppmerksomhet. Oppmerksomhet er bekreftelse. Bekreftelse er kjærlighet. Løven er kjærlighet. Det du elsker. Og hvordan du elsker det. Som en blomst dyrker vi våre barn. Noen vanner planten for mye og den drukner. Andre vanner den for lite og den tørker.

Vi skaper barn. Akkurat som vi skaper oss selv, og vi skaper alt det andre vi skaper i livet.

Så kanskje handler Mars i Løve om , når alt kommer til alt, om kunsten å dyrke blomster. Og få de til å blomstre. Både den du har i deg, og den du ser i andre. Det er en virkelig kunst. Og Mars kan kunsten å trekke oss ut av komfortsonen og våge litt mer. For mening må man jo ha, det er jo der kjærligheten er. Den hemmelige ingrediens i alt.

Så om du føler deg veldig tappet og stresset for tiden, og er misfornøyd med det, så er det faktisk Mars i Løve som skaper den misnøyen. Den vil noe mer, ha mer mening, være mer i livet, være kreativ, være synlig, være i live. 

Vi legger bak oss en måneds tid hvor Saturn og Pluto har vært veldig intense og synlige, og det er aspekter som konfronterer oss med indre og ytre mønstre og konfronterer dem, drar ut alle spøkelsene av skapet, setter oss i kontakt med døden, utfordrer vår autoritet og kapasitet til å sette grenser. Det er et skifte i luften, hvor de aller fleste står på dørkarmen og går hverken fremover eller bakover. Nå når Mars vil øke på i styrke fremover, og aspektet mellom Saturn-Pluto roer seg litt for denne gang, er den kreative lyst tilbake for fullt. Jeg er så glad Mars er i Løve hele den tiden Saturn-Pluto gjør kompiser av seg. Forandring er en kreativ greie. Destruksjon av gamle mønstre er kreativt, selv om det er på grensen intenst til tider. Det er veldig lærerikt.

Og kan vi uttrykke oss selv i lek og glede mens vi er i store forandringer, vel da går overgangen mye lettere. 

God førjulstid, venner..

Sol

Vurdert til: av 24 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi legger nå bak oss vel to år med Saturn i Jomfru, og jeg regner med at du har oppgradert immunforsvaret ditt, slik at du komme til å takle intensiteten som kommer med Saturn i Vekt. For Saturn vil ikke henge ut i Vekt alene, neida, den har fått selskap av andre kardinale storkarer, som Pluto i Steinbukk og nå ganske snart, Uranus inn i Vær. De danner tilsammen det kardinale t-kvadrat som har blitt mye omtalt i astrologisk litteratur både her og der allerede. 

Vi mennesker er hele tiden i etableringsfase, alltid finner vi noe nytt ved oss selv, eller ved livet.Disse konfigurasjonene som vil danne seg, handler om etableringen av en ny identitet. En ny deg som tar form. Ny jobb, nye forhold, nytt hus, nytt, nytt, nytt. Mulig vi forkastet masse søppel imens Saturn var i Jomfru, tegnet for opprydning. Det i seg selv skaper rom for nytt. 

Forandring er fint. Men det kan også være stressende. Særlig når forandringen vi ser komme i 2010 er intet mindre enn revolusjonerende. Jeg tror at utåndingen av 2009 vil dreie seg om et økende behov for forandring, det man kanskje har tenkt på tidligere, vil komme deg midt imot. Ingen tid til prokrastinasjon. Saturn inn i Vekt i første omgang, vil sette alle slags projeksjoner til veggs, og dette kan jo ha interessante utfall i alle relasjoner.

Vekten er relasjoner. Alle former for relasjoner. Selv den du har til universet og kanskje mer ultimat, den du har til deg selv. Tradisjonelt kalles Vekten og særlig huset som tilhører Vekten, det syvende, for “de åpne fiender”. Det er opposisjonspunktet til Væren, som er “jeg”. Den mest subjektive holdning du kan ha til livet. Vekten er intet annet enn speilet. Og hva du ser der. Som min venn postet på FB igår: “Life, is not what you see, but what you’ve projected. It’s not what you’ve felt, but what you’ve decided. It’s not what you’ve experienced, but how you’ve remembered it. It’s not what you’ve forged, but what you’ve allowed. And it’s not who’s appeared, but who you’ve summoned.” 

Proaktiv holding kan man kalle slikt. Og det er vel slik vi alle kommer til å tenke litt mer etter at 2010 har lagt seg og støvet av alle virvlene har lagt seg sammen med det. Siden det er slike revolusjonerende energier i luften, så er det mange i vår informasjonsbulemiske tid kommer til meg med dype rynker mellom øyenbrynene og spør; så, er det nå det går til helvete? 

Jeg vet at de innerst inne ikke tror på det da, men vi er litt sånn småallergiske til forandring vi mennesker. Og det er jo mest fordi vi identifiserer oss med form og det materielle. Og ikke minst det astrale, eller følesesmessige. Flyktige og begrensende og ikke minst sider ved menneskeheten som er fragmentert en høyere bevissthet. Det er mange idag som har kontakt med en høyere bevissthet, mest fordi vi ser ut til å bli mer og mer mentalt polarisert. Men vi jobber fælt med å finne balansen mellom følelse, materie og en høyere bevissthet, mens vi flipflopper mellom total innsikt og fullstendig mørke. Og all informasjon som vi skal forholde oss til. 

Denne konsentrasjonen av kardinale planeter vil først og fremst sette integrasjon og modning på plakaten. Og virkelig “cut the crap”. Det er alt for mye “crap” der ute. “Sånn og sånn er det bare” …Liksom….Den og den regelen må du bare følge…Liksom….Proaktivt er handlingsorientert.. Det venter ikke på at andre skal godkjenne..Det har ikke tid å kaste bort. Med Saturn, planeten som sies å herske over fysisk jordtid, i kontakt med Pluto, dødens planet, så ser det ut til at ditt tidsperspektiv ser ut til å stå for fall. Vi vil alle gjøre det vi har kommet for å gjøre. og det inkluderer at du faktisk også gjør noe. Tiden er din viktigste ressurs. 

Jeg møter så mange talentfulle mennesker som aldri føler at de blir ferdige. Modne nok. Revolusjon er ikke noe som kommer ut av munnen. Det er små tankefrø som sniker seg inn og endrer din emosjonelle virkelighet. Fra “nei” til “ja” f,eks. Fra “jeg tør ikke” til at “jeg må”..

Du skjønner, disse her to, har en tendens til å se virkeligheten i hvitøyet, og si ” sånn og sånn er det”. Ikke noe liksom, liksom. Svart på hvitt. Ingen steder å gjemme seg. Kanskje like greit. Alle de emosjonelle situasjoner du har hatt i deg som har gått ubearbeidet, sinne som ikke har lagt seg, bitterhet som ikke har tilgitt, fortid som ikke blitt nøytralisert. Alt dette kommer deisende inn. Karma kalles det på det spirituelle fagspråk. Gøy å snakke om, ofte ikke fullt så enkelt å akseptere. Men i det øyeblikk du faktisk sier: ok, bring it on! Da endrer det seg. Det er en gave å få gjøre opp for seg.. 

Selv om det akkurat der og da, kan være en situasjon som er full av frykt. Og hvor du kjenner at du ikke har lyst. Kanskje du innbiller deg at det er ikke du som skal gjøre opp for deg. Men at noen andre skal si unnskyld, noen andre skal gjøre det du vil at de skal gjøre. Og de vil ikke gjøre noenting før du har vist at du òg er villig til å forandre deg. Den tiden er slutt, da du og jeg var separate. Det er det som er den berømmelige Vannmannens tidsalder. Forsåvidt ett astrologisk uttrykk glamorisert til n’te grad. Men det er det den handler om. Og jeg tipper at vi i løpet av 2010 kommer til å ta et realt kvantesprang mot den bevisstheten. I sin essens handler det om at vårt tyngdepunkt blir etablert hjertet (i motsetning til menneskehetens “under beltestedet” gravitasjon som vi har for øyeblikket)  og at det går en klar kanal fra hjertet til hodet. I hjertet oppstår forståelsen av “brorskap” og kosmisk familie. I det mentale tegnet, Vekten, kommer forståelsen for projeksjon inn. Og kuliminerer gjennom det mentale tegnet Vannmannen, som er nettopp brorskop og gruppebevissthet. Men før det kommer i blomst, står altså projeksjonens natur for tur. Ikke noe mer liksom. Det er hva det er. Og du har skapt det. På ett eller annet plan. Det er ikke sikkert du kan forløse det selv om du har skapt det, men du kan akseptere det. (forhåpentligvis)

Så fra Karma til Dharma. Det er veien. Og den veien er målet. Det skjønner man når man er der. 

Rart, vi leter hele livet etter mening. Og så er det i oss og rundt oss hele tiden. Det er ikke sikkert at livet ditt kommer til å forandre seg på utsiden, men du kommer til å forandre hvordan du ser utsiden. 

Det endrer alt og er i sannhet, revolusjon.

Nyt denne reisen også. Ikke tenk negativt. Spis sunt, ta vare på kropp og sjel, ikke stress, ikke ta på deg for mye, ikke prøv å overvinne deg selv. Da vil du klare intensiteten som kommer med glans. Og ut av det som kommer vil du kunne skape utrolig mye nytt. 

Verden står også ovenfor store forandringer, og ikke alltid like enkelt å fordøye alt som vi blir bombadert gjennom media. Men som sagt, lev enkelt, skru av tv-en, elsk de du har rundt deg, mediter, slapp av. Som min yogalærer ville sagt; “shine despite the surroundings”.

Vurdert til: av 59 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, så har de lagt om bloggen under en Merkur retrograd fase og det kunne ikke vært mer betegnende enn dette. Så mange som har hatt sine blogger under VG sin fane er nå utfordret til å tenke nytt, wordpress sitt oppsett er veldig annerledes enn VGB sine tidligere sider. Det er masse å finne ut av og mange vrir sine grå, små i uendelige spagater for å sette seg inn i dette. Personlig så har jeg blitt konfronert med irritasjonen over å måtte tilegne meg en masse ny kunnskap for å kunne tilpasse meg det nye formatet, og i sin essens , så er det det Merkur retro handler om. Mentale mønstre skal utfordres og utvikles. Gamle metoder skal legges til side.

Denne retrofasen havnet interessant nok midt oppi to eklipser, en sol-formørkelse og en måneformørkelse og den ene har vi lagt bak oss. Og når vi har måneformørkelse, er merkur gått direkte, men er fremdeles innen gradene for retrograditeten. Dette i seg selv kan ha ført til , og har mest sannsynlig ført til, emosjonelle kriser hvor en på en eller annen måte har blitt særdeles konfronert med hvordan man forholder seg til livet, rent mentalt. Ari Behn har vært ute med sin garde og fektet i øst og i vest med den intensjon å sette på plakaten hvordan andre tenker om han. Han har også tatt sitt oppgjør med sladder, som er en særdeles idiotisk måte å bruke mental energi på. Det er rent søppel , og grensen mellom sladder og kritikk er absolutt fullstendig tydelig, det er bare det at vi mennesker vi gir litt f-en i det og gjør ofte som vi vil, uten tanke på at vi kan skade andre med våre negative projeksjoner. Og så rettferdiggjør vi det med at kritikken er på sin plass. Det slår tilbake på en selv før eller siden uansett, men det er en fattig trøst for den som blir utsatt for det. Å tilegne seg mental disiplin er en hel bok, men det begynner med vilje til å ville forstå de som oppleves som uforståelige. Vilje til å finne sann kunnskap og ikke nøye seg med selvrettferdighet eller intelligent viss-vass. Det er lett å bli blendet av den intelligentes spill og etterpå havne i den fella at man undergraver andre gjennom sladder. Sladder er frustrasjon og sjalusi i delay-modus.

Merkur har nå regressert tilbake til Steinbukken og setter på plakaten alle former for negativ tankegang, den kan nok også minne oss om at vi bør tenke nytt og komme oss ut av utdaterte ideer. Den er i sitt visjonære stadie, så det som blir endel av din virkelighet denne siste dagen merkur er retro, vil bli endel av den fremtiden som kommer.

Nå venter vi på fullmåne og snart vil vi se nye, intense aspekter danne seg på himmelen. Det er en emosjonell tid, men Merkur retrograd sier til deg, hold hodet kaldt, ta heller en runde rundt huset eller en kald dusj og kom tilbake til forhandlingsbordet når følesene har kult an litt. Det skulle han visst, statsministeren i Tyrkia som blåste ut sin basun på Peres herforleden. Det kokte litt over kan man si. Kanskje hadde han sett seg lei på den stakkars-oss holdningen alle parter i konflikten holder fast ved. Skal en virkelig tilgi, så må en virkelig gjøre det. Det er den eneste måten å komme videre på.

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende