Tja, hva skal man si om den gjengen som har barket sammen på 04 grader ? Mars i Løve, Saturn i Vekt, Pluto i Steinbukk og Jupiter i Fisk, hele gjengen på fire grader i sine respektive tegn.

Har du en planet på en av disse gradene er du definitivt i smørøyet på godt og vondt for å si det sånn. Når planetene danner slike aspekter, så er det akkurat som om de presser noe til overflaten med en voldsom kraft . Mars retrograd i Løve kan nå et frustrerende  punkt her, da den i utgangspunktet aspirerer til kreativitet, men kan føle seg blokkert og tappet for energi, uten noe direksjon eller inspirasjon. Noe av årsaken (siden vår kjære Pluto er med i bildet) er sinne. Enkelt og greit, og allikevel så utrolig vanskelig. Sinne.

Det vanskelige med symfonien mellom Mars-Pluto og Jupiter spesielt, er at mens Pluto-Mars bare kjenner seg rasende, kan Jupiter i Fisk vanne ut alle følelser og gjøre det utrolig vanskelig å handle på den. Så tilgivelse blir et must. Enten det, eller fullstendig gå i oppløsning av frustrasjon. Sinne kan spise deg opp innenfra, sitte parat på sengekanten, kile deg i øret og bare vente til du våkner opp slik at du atter en gang kan bli fortært.

Det å sette igang å krangle er jo ei kreativt. Yang møter yang, vi går i forsvarsposisjoner og fintenker krigsstrategier. Vi diskuterer og rettferdiggjør, analyserer og forhandler. For å komme frem til hva liksom? Hva er målet? Hva er det vi ønsker å bli kvitt. Vi ønsker jo å nøytralisere følelsen, siden det er så utrolig stressende å være sint.

Du blir ihvertfall ikke kvitt sinnet ditt med å fortrenge det. Jeg er liksom ferdig med dette her. Ofte når man spør folk om hvor de er i livet, er de kjappe til å ” være ferdig” med noe. Særlig sinne. Raseri kan sitte fast i kroppen , i hofter, i rygg, i kjever og i hender, og når alt kommer til alt, så er det det det er. Så hvordan blir vi forløst fra vårt raseri?

Svaret er jo heller ei at man bare tillater og unnlater. Det er nok mange som har befunnet seg på minste motstand vei og opplevd at det etter en stund tærer avgårde på selv-respekten. Det er jo den vi forsøker å beskytte. Den er verdt gull, bokstavelig talt. Vi beskytter våre grenser. Vi beskytter vår ære (ikke vår stolthet). Og ære ligger i ærlighet og ansvarlighet.

Mange konflikter tar uante dimensjoner fordi vi blander alt for mange mennesker inn i dem, ofte for å rettferdiggjør vår posisjon, og forsterker dermed ytterligere polarisering. Plutselig har en konflikt mellom to, blitt til en mellom tre osv. Krig oppstår ikke tilfeldig kan det se ut til.

Sinne kan på en måte rettferdiggjøres når den er i harmoni med sannhet. Det er sant at det å bli sint når noen gjør noe galt mot en selv eller andre, kan være på sin plass. Jeg husker en gang min far holdt på å kjøre på en seksåring som kom løpende ut i veien fra intet. Han fikk stoppet bilen og ble rasende..Føk ut og sa, antageligvis ganske fryktinngytende, at denne gutten måtte tenke seg om. Hundre kroner på at han tenkte seg om neste gang han løp nedover veien. Min fars frykt ble oversatt til adrenalin i kroppen hans, som igjen ga seg utslag i økt energi. Og når han sa ifra med økt energi, ble han nok litt skummel kan jeg tenke meg. Allikevel, det var ikke noe misbrukende element i det sinne.

Å undertrykke kan neppe være særlig sunt for kroppen. Men ofte vet vi ikke hva vi skal gjøre med sinne. Tar man det ut, fører det ofte til at folk blir sinte på oss tilbake. Sier man ifra , går andre i forsvarsposisjon og så blir det krangling. Og krig.

Så når vi hverken kan si unnskyld til hverandre, innrømme feil, svakhet eller tåle kritikk, da blir det veldig vanskelig å skape harmoni igjen. For det blir svært urettferdig om bare den ene skal gjøre det hele tiden. Å inngå kompromiss, se ting fra alle sider, forstå den andres posisjon, det er det Saturn i Vekt handler om.

Det er mange som bruker sinne for å få sin vilje og for å elimenere (kastrere) alle motstandere. De som må leve med slike mennesker, utvikler ofte stockholmssyndromet light , hvor de syntes synd på sin overgriper.  Denne tiden vi lever i nå bringer muligheten til å eliminere destruktive mønstre gjennom nærkontakt med sinne. Autoriteten du føler når du løser det selv, uten å konsultere med andre, er mildt sagt frigjørende. Særlig fordi tiden er kommet til å vise litt mer modenhet og ta ansvar.

Jupiter i Fisk bringer med seg tilgivelsens helende kvalitet. Kanskje særlig nå i disse dager, da Venus tilbringer tid sammen med Neptun og Chiron. Å tilgi er endel av hele forløsningen. Det er først og fremst en selv som vinner på det. Men da må du ha fått sagt i fra først. Så kan du tilgi.

En annen ting med raseri som ofte gjør at det er vanskelig å være sint, er jo at vi overreagerer. Ops liksom. Jeg ble ikke bare litt sint, jeg ble RASENDE: Som om hele Pandoras Eske ble åpnet der og da. Kanskje det ikke er noe i dine umiddelbare omgivelser du er sint på egentlig. Siden vi tolererer så mye misbruk, blir det ofte sånn at vi plasserer ting rundt forbi i kroppen. OG da skal det bare ett lite trykk på knappen, så velter det ut.

Og selv om det går ut over en uskyldig hermetikkboks som ligger og slenger i veien, eller du faktisk blir rasende på noen nær deg (som ikke fortjente det) kan det være akkurat den form for ydmykelse som skal til for at du skal spørre deg om hvorfor du er så sint?

Folk tåler det. De tåler at vi er i prosess med oss selv. Det de ikke tåler er at de må ta skylden for noe som ikke er deres skyld. Da blir de enten sinte tilbake, eller resignerer og bryter kontakten. Og avogtil er det riktig å brenne broer, men avogtil blir det bare feigt.

Det er det som er så gruelig vanskelig, at det ikke finnes noe fasit. Men den gode nyheten er at  du har den inne i deg selv.

Jepp.

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vel, som sikkert noen av dere fikk med dere, så gikk altså Jupiter inn i Fisk for litt over en uke siden og endret energibildet drastisk. Fisken er ett vanntegn, og beveger den delen av vannet vi deler med alle, våre kollektive følelser, vår opplevelse på et personlig plan av å være knyttet til alle andre, og dermed også så er Fisken portalen til en spirituel opplevelse av livet. Ikke en tanke eller en mental ide, men konkret følelse, at vi faktisk er Ett, knyttet sammen gjennom vår menneskelighet. Det gir egentlig svært lite å vite hvordan ting henger sammen hvis man ikke samtidig kan føle det. Det er da det blir virkelighet.

Man kan jo si at hvorfor i all verden skal man gå rundt å kjenne på alt og alle hele tiden? Mennesker med mye Fisk i seg kan ha problemer med å orientere seg i verden, den er for hektisk, det er for mye smerte, for mye drama, for mange problemer, for mye frykt osv osv. Alt dette er for det åpne menneske, det sensitive menneske, heftige greier. Og da virker jo spirituel oppvåkning mot sin hensikt. Istedenfor at folk blir større mennesker for hverandre, mer tilgjengelige gjennom sensitivet, mer harmonisert med en åndelig vilje til å skape noe mer, redusert til nevroser og oversensitivet som gir grobunn for enda mer frykt og vrangforestillinger. Man trekker seg tilbake. Orker ikke å være med andre. Klarer ikke å sette grenser. Mange gode jesusfakter, men uten sann kontakt med det som gir en motet til å være åpen og kjærlig. Gud har visstnok ett viljesaspekt også. Og jeg vet, det er vanskelig å skape bevisst. Langt enklere er det å bare la ting flyte og så skape derifra.

Jupiter er en planet som handler ut ifra overbevisning. Ja, jeg får dette til-holdning. Sånn sett så vil Jupiter gjennom Fisk sprenge noen grenser her og der, særlig i forhold til hva du tror du kan og ikke kan, hva du tåler og ikke tåler. Det som skjer i resten av det astrologiske bildet er med på å farge Jupiter, og kanskje særlig siden planeten som disponerer den er Neptun i Vannmann..Som vil være  i konjunksjon til den heller beryktede Chiron i hele år. Forløseren har slått seg sammen med healeren og vi kan meske oss i gode helende vibrasjoner. Og ikke minst, nyte å se den kollektive, mentale kropp (alle våre kollektive oppfatninger av hvordan ting skal være ) oppgraderes og få sin vitenskapelige forklaring etterhvert som de universelle livsprinsipper blir mer og mer synlige i kollektiv tanke.. Det er siste året Uranus er i Fisk og i 2012 vil Neptun også være ute av Vannmannen. Og disse to planetene har gjennom sin tid i de respektive tegn gjort oss til større humanister . Vi har blitt bedre kjent med hverandre. Og ja, jeg vet , det finnes nok av tusseladder der ute som hører hjemme i middelalderen, men det kan jo tenkes at de har en funksjon de også, så jeg depper ikke noe særlig over dem. I år vil du nok møte enda noen flere religiøse fundamentalister som utfordrer ditt syn på livet eller skeptiske vitenskapsnerder som halvveis mobber deg for å være så naiv. Bare regn med det. Da kommer ikke de som en plutselig utgift i ett ellers smalt budsjett. For er det en ting Jupiter i Fisk kan bringe på banen, så er det alle former for tros-forvrengning. Det første som skjedde da den gikk inn i Fisk, var at regjeringen i Afganistan ble forsøkt overtatt av Talibans selvmordsryttere. Supert. Dette kan jo bli morro, tenkte jeg. For i neste sekund, ikke bry meg døyten om det, men snarere nyte det som også er min ferd inn i en større virkelighetsoppfatning. Kanskje forsvinner monsteret når du slutter å feede det? Bruker å gjøre det.

Jupiter i Fisk kan bli ett eventyr av en reise, med hjertet og sinnet i god balanse og med visjoner om fremtiden som vil få det til å få gåsehud over hele deg bare av tanken. Ekstatisk gåsehud som bare kommer når en stille, nesten usynlig form for kjærlighet sniker seg inn i cellene dine. Kroppens eget hallelujahrop. Mest fordi alt legger seg til rette som det skal og hvis du fremdeles opplever at du kjemper mot livet, så har du kanskje skjønt at det er du som kjemper og ikke livet som kjemper mot deg. Enda en stor gåsehudfaktor. Jupiter i Fisk kan ta deg avgårde på en stor sky av lykke og gjøre at det lille barnet i deg nyter livet til det fulle. Og det på tross av at vi har de to kompisene i helvete, Saturn og Pluto fulle av gode ideér…

Så mens Jupiter flakser rundt i himmelen, vil Satan og Døden (kosenavn til Saturn og Pluto) gjøre seg til kjempekompiser igjen fra nå og til midten av februar..På fire grader Vekt og Steinbukk, fastner de grepet om den store indre/ytre forandring som er i ferd med å skje enten du vil det eller ikke. Da er det bra Jesus (Jupiter) er der oppe i himmelen og beroliger oss med at ” alt er i orden, det ser bra ut her oppe, jeg ser at neste skritt er forløsning og hvis du bare holder deg i nogelunde ro de kommende dagene – ukene, så går det over…ihvertfall litt”…

Det som er litt fint med denne kombinasjonen av Himmel og Helvete, er at det holder oss litt i nakken. Jupiter, den godeste supermannen, kan lett bli litt take-off; “Jeg vet alt, kan alt, er best i verden, har aldri noen nedturer, stråler alltid ut positivisme”..De kan være kvalmende og ikke minst, utrolig provoserende der de går rundt og disser de som har det vondt. “Er det ikke bare og bare og blablabla” Joda, løp og kjøp den og den boken, det holder deg i en kunstig tilstand av lykke helt til noe treffer deg igjen og du atter en gang stuper ned i kjelleren. Høyt opp og like langt ned.

Det er da vi alle har blitt junkier og fastnet i vår egen forventning til at livet skal bare være lykke..Du er ikke verdt noe den dagen du ikke kan smile og ønske din neste kjærlighet? Ihvertfall ikke spirituelt.

Det er nok mange som går rundt og til dels faker autoritet, også spirituelt. De er sikkert gode og trygge der hvor de er , i sin space, men blir de utfordret, så er de ikke lenger fullt så tøffe i trynet. Jeg tror at autoritet er ikke noe man kan få gjennom å kompensere. Så mye handler om å kompensere. Det er som i yoga, funker ikke en muskel optimalt, så kompenserer andre muskler for å gjemme bort svakheten. Slik at kroppen kan glemme litt at den har svakhet.

Autroritet kommer av en fred med livet. Du er den du er. Du kjenner din historie og dine såre punkter. Og siden denne tiden vi har fra nå og frem til august  blir siste gang Saturn og Pluto går inn i eksakt aspekt til hverandre, så vil du få mye av dine egne greier midt i fleisen og da håper jeg du er klar til å støtte deg selv der du trenger det..Kanskje ser du hvordan du kompenserer .

Det at vi i 2010 har Jupiter i Fisk, som for meg står som kontaktet med en høyere bevissthet, er utrolig bra..For ellers i år, så er det mer forandring i sikte, nye runder med usikkerhet og vanskeligheter med å lande i det nye , og da er det bra vi har en kompis i himmelen. Jeg tror det er som en kraft som går gjennom ryggraden og som løfter oss over dørterskelen. Den døren som er i ferd med å åpne seg, må du gå igjennom. Det er veldig enkelt å skape muligheter, men å ta imot dem, krever noe som er mer enn mot. Det krever tro. Og faren for at det vi skaper av forandring ikke er det ultimate, er vel en sjanse vi må ta.

Fisken er trøst i et vanskelig terreng. Jeg tenker på Bjørn Eidsvåg, mannen som topper statistikken over begravelsessanger. “Eg Ser” er visstnok den sangen man bruker mest i begravelser. Han er Fisk med Solen i kvadrat til Jupiter i Tvilling og Merkur, planeten som hersker Tvillingen og dermed også hersker hans Jupiter, er i Fisk…Tvillingen og Fisken kommer i sammen og da får du den musikalske presten hvis tekster gir trøst til sjelen . En slags Jesus. Han har skjønt det som er så vanskelig med å være Fisk (eller Fiskete). Frustrasjonen over å se smerten i andre og samtidig vite at avogtil er det ingenting vi kan gjøre. Annet enn kanskje å se. Og den som ser, kan heller ikke miste synet av alt det andre, flotte, bare fordi man ser så mye smerte overalt. Da fortapes man. Ett eller annet sted må vi strekke oss for at det skal fungere.

Jeg føler veldig sterkt på meg at den forholdsvis korte tiden Jupiter er i Fisk (ni måneder alt i alt) vil være inspirerende, trøstende, helende, beroligende. Og jeg tror vi kommer til å komme nærmere hverandre. Vi er ikke så langt unna hverandre egentlig. Alle mister vi noe eller noen. Alle så feiler vi fra tid til annen. Alle kan egentlig sette seg inn i alt, om vi bare kjenner etter.

De bruker å si “a broken heart, is an open heart”. Og selv om det høres en smule masokistisk ut, så tenker jeg littegranne på tragedier som Haiti, og tenker at ja, vi blir litt revet ut av søvnen vår. Og det er en mening med det..Jeg aner konturene av det som kommer i fremtiden min, og kanskje i motsetning til mange dystre spådommer, så kjenner jeg på hjertet mitt at det er mer enn håp for oss mennesker. Jeg gleder meg til utfoldelsen.

Jepp, så da kan man kanskje konkludere med at  det er nå Jesus kommer tilbake og det blir du denne gang…

Jeg gleder meg til å se deg gå på vannet..

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi har nå den andre av i alt fem eksakte opposisjoner mellom Saturn og Uranus som dannes i løpet av perioden 2008-2010. Den første var i høst omtrent akkurat da Obama ble valgt til president. Og nå kommer den andre, ikke lenge etter at han har trått inn i sitt nye verv. Nå ser vi opposisjon nr. 2 og historien fortsetter å utfolde seg. Hva dreier dette seg egentlig om?

På midten av seksti-tallet hadde vi en akkurat omvendt opposisjon mellom Saturn og Uranus. Da var Saturn, som nå er i Jomfru, i Fisk, og Uranus, som nå er i Fisk, i Jomfru, og selv om jeg ikke var tilstede akkurat i den epoken, så står siste del av seksti-tallet tilbake som en definitiv milepæl i historien. Du har sovet i historietimen om du ikke fikk med deg de utrolige samfunnsmessige forandringer som skjedde da. Bort vekk med tradisjonelle mann-kvinne mønstre, frem med freds-symbolene og ut med de verdier som gjorde at samfunnet generellt sett var pakket vekk i la-la verden. Det var en ny tid, ny musikk, nye klær, nye muligheter. Det var opprør og revolusjon i luften og samfunnet tok ett skikkelig kvantesprang inn i en ny, mer bevisst tilstand. De som satt og filosoferte over livet på den tid, begynte så smått å ta inn tanker om brorskap, likhet på tross av kjønn, grenser og kultur. Ikke minst begynte østlige verdier og ideer å litt etter litt strømme inn i forskjellige inspirerte individer. Nye tanker ble født. Materiellt oppgraderte samfunnet seg , nyere teknologi gjorde det mulig for alle å skaffe seg materielle goder og ikke minst, sende sonder i bane rundt månen.

Så, hva nå, førti og noen år etter, når disse aspektene repeterer seg selv, dog i motsatt fortegn. Hva kommer nå til å skje? Vel, for det første så er det en slags krisestemning i samfunnet som regjerer for tiden. Økonomi er ett hot tema og logisk nok, da det rører ved våre eksistensielle frykt, en frykt vi arver fra uendelige tider siden menneskets sjel har sett katastrofer , korrupsjon, sult, krig , nød og annet forferdelig som absolutt er mulig å oppleve under en blå himmel. Det kan saktens argumenteres med akkurat dette når vi lener oss tilbake og prøver å forstå hvorfor vi mennesker har skapt slik avhengighet til materielle goder. Vi har absolutt brukt alt for mye i de siste førti årene, langt mer en vi essensielt har bruk for og idag ser vi hvordan mange vil slite med sine lån, mye fordi vi har ett økonomisk system som fungerer så som så..Og ikke minst, hvilken enorm tomhet som kan oppstå når livet styres av penger.

Kanskje befinner du deg i en krise hvor du ser dine egne ressurser settes på en prøve og dermed også , din livskvalitet utfordres. Saturn i Jomfru vil presse frem nye rutiner også når det gjelder det økonomiske og om mulig vil nye ideer inspirere til ny livsstil. Om vi klarer å være lykkelige og kreative selv om livet butter mot da har vi virkelig funnet det som indikerer Uranus i Fisk , at det finnes en større verden der ute, og det finnes så mange ting å man kan gjøre med dagen sin som ikke innebærer forbruk av materielle goder. Holdningen en har er alfa og omega. Ingen er vi offer , selv om vi er underlagt systemet og det systemet ikke fungerer optimalt. Det kommer det aldri til å gjøre, det vil alltid finnes noe å kritisere.

Jeg syntes Obama gjør en skikkelig god figur så langt, særlig med tanke på hva slags system han må forholde seg til. Korrupsjon og forskjellige broderskap gjøre det nesten umulig å penetrere alle slags maktallianser og skape noe nytt. De som har godene , vil nok forstatt kjempe med nebb og klør for å beholde dem, men noe er skapt i mennesket som kan likne på det som utspilte seg på 60-tallet, ett nytt håp er våknet til live. Det er noen der som har intelligensen nok til å gjøre det som er det riktige.

En annen manifestasjon av denne energien er den utrolige mediadekningen det alternative miljøet har fått i det siste. Alternative medisin har sett en utrolig fremgang mens Uranus har vært i Fisk, som i seg selv trekker inn hele Mind over Matter-paradigmet. Og nå, under denne Saturn opposisjonen, så kommer Snåsamannen med bok og hele bransjen er under lupen av skeptikere og vitenskapen, representert av Saturn. Det gamle møter det nye. Hvem som er hvem kan man alltids stille spørsmålstegn ved. Sist igår, da jeg tilfeldigvis slo på tv og det var Schrødinger Katt som surret i vei, så kom det til helt til slutt i programmet, en del om alternative metoder, kalt (så snedig) Syvende Sans. Om hundetolk og synskhet, tema med stor kontrovers. Og en vitenskapsmann oppe i det hele, kalt Skeptikeren.

Det alternative miljøet florerer av ivrige mennesker som oppdager sine intuitive krefter og kanskje samtidig opplever begrensningen disse har. Ingenting er definitvt. Den evige diskusjonen om en skal ta penger for å bruke sine overnaturlige evner er tilbake i full bravur og purismens gjentagende ekko klinger bra for alle parter. Vi ser igjen hvilket forhold vi har til penger. Enten skal det være helt asketisk-og-selv-oppofrende, jobbe gratis-men tjene Gud-stil eller så blir det jeg-har-femten-års-utdannelse-og-tar 1000 kr-timen stil.

På den annen side har man overivrige akademikere som misjonerer i krasse vendinger sin oppgitthet over Snåsamenn og kvinner og som mener det hele er placebo..Well, I have news for them, alt er på en måte placebo. Vi har skapt det selv. Det betyr ikke at vi ikke skal ta medisiner eller bli operert om det er det som trengs. Det betyr ikke at vi ikke kan bryte inn i de naturlige sykluser og introdusere vaksiner. Svaret i alle opposisjoner er i midten. Og midten av Fisk-Jomfru er Skytt-Tvilling. Vi må forstå våre forskjellige innfallsvinkler og dele av dem, fremfor la arroganse og sneversynthet ta overhånd. Tvillingen og Skytten, med sin kulturnysgjerrighet og vite-begjærlighet viser oss dette. La oss samarbeide.

Foreløpig har ikke astrologer kommet under lupen, men for meg er astrologi, på lik linje med andre holistiske innfallsvinkler som f.eks akupunktur (og mange andre ), ett godt symbol på den middelveien mellom vitenskap og intuisjon.

Uansett hva som kommer til å manifestere seg under de neste tre opposisjonene, så tror jeg det kommer til å bli opplysende, inspirerende og ikke minst, engasjerende. Vi er i ferd med å virkelig oppgraderes. Den som er for skeptisk, vil kanskje åpne litt opp, og den som er for åpen, vil muligens sjekke litt nøyere med seg selv før de slår nummeret til teletorget og konsulterer synske som kanskje ikke er det.

Klarhetens lys er i ferd med å blende våre illusjoner og selv om det kan føre til kaos , så vil det på ett stadie, føre til en ny virkelighet, en som er i harmoni med en dypere sannhet.

In-joy

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende